Wednesday, December 31, 2008

Julegaver!

Julegaveliste!


I år droppa jeg egentlig jula, men noen bare -måtte- gi meg julegave alikevel. Så her får man se hva jeg fikk (eller det jeg har fått, for jeg vet at det fremdeles ligger uåpnede julegaver et sted.)

- Svart hettegenser i fleece med silkeermer og silkehette, dekorert med shiny perler og plajetter. Den har øyne. (Tante, Kristoffer og Fredrik)

- Grå kosehettegenser med et gigantisk limegrønt fingeravtrykk-mønster på. (Onkel Frank, tante Nong, og Julie)

- Tusen Strålende Soler Hardback (Bestemor)

- Hvorfor reiser vi? Pocketutgave (Pappa, Thale, Nora og Heidi)

- Sett med såper, badeolje og ellers sånne pene ting. (Tante, Kristoffer og Fredrik)

- Little Big Planet (Meg selv)

- Tur til Thailand med lommepenger (Mamma og Bestemor)

- Ladyboys pocketutgave (Meg selv, hihi.)

- Gavekort på jeghuskerikke hos jeghuskerikke (Onkel Ola og tante Susan)

Godt nyttår forresten!


Monday, December 22, 2008

ELEFANT!


Elefanter og heffalumper!



I går var jeg på elephant-trekking. De var skikkelig tunge å trekke opp bakkene. ;( (I just made a joke, haha.)

Uansett, slik så det ut fra toppen av elefantryggen, når en av de andre elefantene plukket opp et par solbriller som en fyr mista på bakken.

Elefanten 'min' het Chum-poh, og var en 45-år gammel hunnelefant.

Elefanter går utrolig stille, man hører liksom ikke at de sette føttene ned mot bakken. Overraskende.


O yes, meget skummelt må jeg si.

Friday, December 19, 2008

Thailand!

ราชอาณาจักรไทย




Thailand er fantastisk.

Nå har jeg vært her i en uke, og jeg savner virkelig ikke julestria hjemme i Norge, selv om det kan bli litt merkelig å høre jinglebells og "Jeg så mamma kysse nissen", riktignok på engelsk, over høytalerne hvor en man en går.

Hotellet vi bor på heter Merlin Beach Resort. Et femstjerners hotell med en standard og service som jeg virkelig ikke er vandt med.

 


Her får man ikke engang sjenke sin egen kaffe eller te før en totre servitriser iler til og skal gjøre det for deg. Hushjelpene kommer innom tre ganger om dagen for å rydde, vaske, skifte på senger, ta klesvasken, fylle opp minibaren og fruktkorgen med ferske varer, og sikkert andre ting også. Hotellet har tre enormigantiske bassenger, der to av dem er knyttet til hverandre gjennom en vakkert utsmykket 'elv' som går gjennom en av de fire resturantene på huset. Spa-avdeling, internettcafé, et utall barer, live underholdning, flere små caféer, suvenirbutikk, husets egen skredder, smykkebutikk, silkebutikk, x antall informasjonsdesker, og uh, jeg har helt sikkert glemt noe, men dette er altså de andre tingene som er her.. Ja, og så har de en kjempefin sandstrand, og det hele ligger lunt til i en lagune, eller hva man nå kaller det. Vakkert? Ja. Kjedelig? JA. Fnis.

Jeg kom ikke hit for en sydenferie, hurrdurr, det kunne jeg dratt til Grand Canaria for. Derfor drar jeg ganske så ofte inn til Patong, og noen ganger også til Phuket, for å se på alt det spennende som finnes inne i byene, der vanlige mennesker bor og lever. Jeg kjøper også med meg gaver til venner og kjente, so watch out lizm.

Doraemon ser ut til å være ekstremt populær her, for han er overalt. Doraemon og Death-note. Everywhere, liksom! Harr harr. Og alt er veldig billig.

Det er ikke så mye å si egentlig. Dere får se bilder i stedet. Beklager crap kvalitet på noen av dem, men slik ble det altså bare.

På søndag skal jeg på Safari, og på Julaften skal jeg til PhiPhi Islands. Feire jul i paradiset :D... Jeg vet du misunner meg! Hurrdurr! (Savner norsk jul, men vil ikke inrømme det :(.......)


Uhh, orker ikke mer bloggpost! Alt for varmt! Men nå begynte det å regne, så nå må jeg løpe ut! Cya.

Wednesday, December 10, 2008

Videokamera


Jeg har skaffet meg videokamera!

Ready, set, action!

Det er lite, det er greit å ta med seg, enkelt å lade, enkelt å føre over video fra, og det er helt CANON! Jeg har skaffet meg et lite, snertent, og ikke så alt for dyrt videokamera!

Det skal bl. a brukes til å filme i Thailand, for dit drar jeg i overimorgen. Hell yeah! Det ser også ut som om at det faktisk kan bli noe av min plan om å føre videodagbok/blogg under utvekslingsåret i Japan.

Måtte bare dele det med verden. Ellers så skal jeg se om jeg finner LBP nede i stua, og spille det litt nå.


Monday, December 8, 2008

Regner det?


Regner det?


Da slår vi av 50% på paraplyprisene våre! Og det selv om butikken vår ligger midt inne i et kjøpesenter, uten at vi har noen sjangse til å sjekke om det faktisk regner, siden vi bare er en på jobb at all times. Fantastisk? Ja, det synes vi også.

Jeg lo litt.

Nickelback eier atm.

Thursday, December 4, 2008

KH DSi-bundle

Axel(アクセル), Roxas(ロクサス) og det fjortende medlemmet av Org. XIII, Xion(シオン), spiser sea-salt ice-cream i klokketårnet til Twilight Town. (Bilde fra adriansang.com)

KH3.net


Skrev for en stund siden at Kingdom Hearts 358/2 Days kommer bl.a til å bli utgitt i en DSi-bundle, der en custom DSi og spillet er inkludert. Spillet kommer ut en gang i februar eller noe, så jeg håper virkelig jeg kan få ta i en slik en når jeg kommer til Japan i mars, siden jeg allerede hadde planer om å kjøpe meg en DSi der borte.

Kingdom Hearts fangirlen som gjemmer seg inne i meg kommer ut i daglys med jevne mellomrom, og det må jeg bare få beklage. Men jeg elsker KH-serien over alt! KH og FF er rett og slett mine favorittspillserier noen gang, ever.

Jeg gleder meg til den dagen da jeg får kloa i 358/2 days, og Birth by Sleep (Q2 eller Q3, 2009)!

/end fangirl blogpost




Axel(アクセル) og Roxas(ロクサス)  moment. Hear the fangirls go Kyaaaa~! (Bilde fra adriansang.com)


Wednesday, December 3, 2008

Trains and Winter Rains: Om advent, vinter, og ingenting.

Vinter!

Jaha... så var det den tiden på året igjen.

Vinteren har kommet til oss alle, og det er noe vi merker veldig godt på ting rundt oss. Nei, jeg snakker ikke om snedekte tretopper og kimende bjeller, men heller om julenisser i feil farge på Noregs Rikskringkasting, og postkasser fulle av reklameblader i rødt som lokker med fristende førjulstilbud til alle og enhver.

I dag skrev jeg et essay på 30 minutter, og leverte det inn uten å lese over for feil. Det ble til at jeg skrev en masse tull om veggene på rommet mitt. Ja, det stemmer, du leste korrekt. Veggene på soverommet mitt. Jeg vet, det er sært.. men jeg måtte levere.. siden jeg visstnok står i fare for å ikke bli vurdert i faget, da jeg ikke har klart å levere inn nok oppgaver. Nå skal det nevnes at læreren gav oss en ny innlevering for hver norsktime omtrent da, så det ble en del glemming og sånt hos alle.

Uansett, nå er det bare 9 dager til jeg stikker av til Thailand. (Thaïlande på fransk, hvis du lurte.) og det skal nok bli morro. Ble forresten med Helen og kjøpte kjole til juleball etter skolen i dag.. pene kjolen.. (Jeg skal ikke på noe juleball, bare sånn btw. Thailand, you know. Og dessuten liker jeg ikke juleballene.)

Vet ikke om jeg nevnte det på bloggen, men jeg kjøpte meg ny CD for ikke så lenge siden. "And winter came.." av Enya. Nydelig musikk, selvfølgelig. Det ER jo Enya after all, liksom.

Trains and City Rains er en av de sangene jeg har hørt ganske mye på.

City Streets passing by,
Underneath stormy skies.

Neon signs in the night,
Red and blue city lights.
Cargo trains rolling by,
Once again someone cries.

Trains and winter rains,
No going by, No going home.
Trains across the plains,
And in the sky, the star alone.

Everytime, it's the same.
One more night, one more train.
Everywhere empty roads,
Where they go, no one knows.

Da, da, da, da…

Trains and winter rains,
No going by, no going home.
Trains across the plains,
And in the sky, the star alone.

Trains and winter rains,
No going by, no going home.
Trains across the plains,
And in the sky, the star alone.

And that's it. Over og ut. Overrasket? Vel, jeg tenkte jeg skulle ta en liten pause fra den pene men meget anstrengte bokmålen jeg har skrevet til nå. Nemlig, tenk. Vinterdepping gjør sånt med folk.

Monday, December 1, 2008

And I don't really care which side wins

As long as the room keeps singing..


Ja, hei, det er bare meg igjen. Jeg følte bare for å oppdatere bloggen min her jeg sitter, bøyd over skolebøker og med ordbøker og conjugation-tables over alt rundt meg, så..

Kom på at jeg ville høre litt på sanger jeg hørte mye på før, men som jeg egentlig har glemt litt det siste året. Derfor fant jeg frem den gamle (og stygge) grå iPoden min, og fant ut at den hadde mange fine sanger på seg, siden den har ligget urørt i bokhylla i snart 18 måneder. Humøret mitt er ikke helt på topp atm, men shit au. Musikk gjør meg som regel glad igjen, selv om akkurat denne musikken bringer meg tilbake til den tiden da jeg bl.a hadde turkis hår og egentlig var ganske ustabil emosjonelt og greier, hihi. Jeg får akkurat det til å høres mye verre ut enn det var, så ikke hør på meg altså. Uansett, musikk er fint å ha, spesielt når man sitter i et mørkt rom og pugger uregelmessige franske verb og deres bøyde former.

I dag spiste jeg litt pocky, noe som var ganske nom.

Uff, jeg liker ikke krangling. På lørdag kranglet jeg med mamma, noe jeg glemte å nevne. Jeg er i følge henne alt for.. tja, hva skal jeg si. Usosial? Nerdete? Uansett, hun sammenligner meg til stadighet med sin(e) venninne(r)s datter(/døtre), noe jeg synes er forferdelig ubehagelig. Jeg har nemlig ingenting til felles med denne personen, annet enn at vi er født i samme årstall, på samme årstid. Føler meg litt håpløs nå egentlig, når jeg tenker på at hun ikke 'liker' den jeg er, sånn som jeg oppfatter det iallefall. Jeg kunne sikkert laget en lang og sint rant om dette, men jeg orker egentlig ikke, derfor blir den litt emo og trist i stedet. Jeg er meg, og jeg har ikke noe 'liv'. For meg er det helt greit. Jeg er ikke særlig sosial utenom skolen, men til gjengjeld får jeg mer enn nok av å være sosial i løpet av de 6-8 timene vi tilbringer på skolen hver dag. Ikke gjør jeg så mye i helgene heller, sånn, ja du vet. Jeg liker ikke festing egentlig, synes ikke det er noe gøy. Alkohol er jeg ganske i mot, og å se på at andre drikker seg drita er iallefall ikke noe gøy. Det er stress, nemlig. Stress fordi man da føler at man blir litt mer.. tja, ansvarlig. Ansvarlig for at vennene dine ikke gjør noe dumt, og sånn. Og ja, jeg bor som dere vet på landet, og alle som har litt peiling kan skjønne at her ute er det ikke så veldig mye som skjer annet enn fester og danser sånn litt innimellom. I tillegg så bor eller har de fleste vennene mine flyttet til byen, eller enda lengre vekke, så det så. Ja, jeg vet jeg høres ut som om jeg finner på unnskyldninger og whatnot, men liksom..

Og selv skal jeg jo til Japan snart, så det. Egentlig er jeg litt redd for å miste kontakten med folk i løpet av Japanåret.. bare sånn at det er nevnt, liksom. Men ja, tilbake til mamma og det.Hun synes jeg er frekk, fordi jeg ikke snakket noe særlig med hennes venninnes datter som ble med hennes venninne på besøk til henne. Men sannheten er jo at vi har veldig lite til felles, og derfor veldig lite å snakke om. Vi går ikke engang på samme skole, så safenettet som skole som tema bruker å være i samtaler som stopper opp, er helt borte. Hvis det gav noe mening. Jeg har jo kjent denne personen i storparten av livet mitt, siden jeg var tre eller fire eller noe, men.. Føler at jeg er litt mislykket når jeg blir sammelignet med noen andre på den måten, og føler at det er litt urettferdig. Ikke har jeg noen spesifikk plan på hva jeg skal gjøre med livet mitt, ikke er jeg sosial nok, og ikke har jeg sunne fritidsinteresser. Huff. Alt er bare feil ved meg. Jeg er ikke personen som snakker så alt for mye heller, tro det eller ei. Snakke det gjør jeg som regel bare i stressede situajoner o.l. Eller fordi jeg føler jeg må, sånn for å ikke virke som en stille dust liksom, sånn som jeg var gjennom hele barne og ungdomsskolen og sånn. Det er fælt å måtte bli tvunget til å snakke med en person, spesielt når man ikke har noe til felles med den. Tvungede samtaler er jeg heller foruten. Man sier ikke noe nyttig alikevel. Jeg liker hyggelig samtaler though. De er fine. Sånn når man har felles interesser og sånn, og kan snakke om de. Men ja, isj. Dette blogginnlegget ble bare emo og trist. Hvis noen leser det tenker de sikkert at jeg har blitt sprø eller noe. Huff. Men det er befriende å skrive ned tankene sine, det skal være sikkert.

Tenker jeg skal avslutte dette innlegget nå, men før jeg gjør det må jeg få si at jeg egentlig er glad i mamma, og sånn ca de fleste andre også. Hva skulle jeg gjort uten dem liksom? :)

Det er forresten 1. desember i dag. Snart jul! Jeg gleder meg!

Fine sangene~

Friday, November 28, 2008

Stummende mørke..

Stjerneklar himmel, endeløs stillhet og førti graders badevann på senhøsten.

Papirbretting som Saku lærte oss.
I
ngenting kan måle seg med dette akkurat nå. Jeg returnerte nettop fra et 30 minutters langt dypp ned i polarbadet som står helt inn til skogkanten ganske nøyaktig ni meter vest for huset vårt, og har aller mest lyst til å løpe ut igjen i høstnatta tilbake til stillheten. Her i stua står nemlig tven og durer i vei om både terrorangrep og seksuelle overgrep mot barnevernsbarn. Ikke særlig hyggelige nyheter på en koselig fredagskveld, spør du meg.

Av interessante ting å skrive om har jeg heller få av, er jeg redd. Men jeg kan nevne først som sist at Barbara har kommet hjem til Norge fra India, etter et avbrutt utvekslingsår gjennom AFS. Det er også bare knappe 14 dager til jeg stikker fra dere alle en stund, til Thailand på juleferie. Misunnelige? Hah, det er det jeg som skal være. Stekende sol og sydenvarme på julaften? Narr meg ikke til å le, det er absolutt ikke slik en juleferie skal være! Men hei, jeg gleder meg. Denne familieferien har vært planlagt i ganske lang tid, og skal nok vise seg å bli temmelig morsom. Jeg skal iallefall ikke til Thailand for å nyte noe sydenliv, det skal være sikkert, for da kunne jeg likegodt ha dratt til Grand Canaria eller noe.

Huff, nå gikk jeg nesten tom for ting å skrive om igjen. Å jo! Jeg var i Oslo sist helg! Det var temmelig awesome, var innom 409 en tur og sa hei til Marillhelt, Sensei og Rounin sammen med Mita og Romi. ViD var ikke hjemme, noe som var fryktelig trist.(1) Men uansett.. grunnen til at jeg var i Oslo var en preorientering hos AFS, som forberedelse på utvekslingsåret mitt som er 108 dager unna. (Tenk det!) Det var spennende og lærerikt. Spesielt likte jeg "I-land, U-land"-leken, og at vi fikk lære oss enkel papirbretting av Japanske Saki, som var utvekslet i Alta for noen år siden. Temmelig tøft å snakke med en Japaner som snakker rent nordnorsk! Albatross-seremonien var forresten det mest freaky jeg noengang har vært med på. AFSere vet hva jeg snakker om.



Uansett, nok for nå. Skal snart sette meg ned med en Varg Veum-film og en nybakt brødskive med jordbærsyltetøy.


God kveld!

1) Nyagato er nå nevnt i bloggposten.




Wednesday, November 12, 2008

Syk, JapaniJugend og Fotballkamp.


Dette blir et kort innlegg..

Det står nå 3-0 til pause mellom AaFK og SOG, ikke noe jeg interesserer meg for, men det er da noe å skrive om. Vinner Ålesund denne kampen, så ser vi dem i tippeligaen neste år eller noe sånt.

I dag har jeg ikke følt meg helt i form, så på grunn av det dro jeg hjem fra skolen på 10:30-båten, og brukte resten av formiddagen til å hvile. Når man er syk er jo spill og film et must, så i dag er det Little Big Planet det har gått i. Dette spillet er utrolig morsomt, og jeg lover at jeg skal skrive mer om det i en senere bloggpost. Uansett, har du PS3 - kjøp det. Har du ikke PS3 - dette er god nok grunn til å skaffe seg en. Det er addictive, creative, challenging og alt som er awesome på en eneste gang.

Denne syken jeg tror jeg har fått er en omgangssyke, og den varer som regel i noen dager. (Type tre-fire.) Så det spøker litt for min deltagelse på Japanijugend sitt første treff i Ålesund. JapaniJugend (min idé, kinda lame.) er noe alle japanimedlemmer på Sunnmøre kan bli med i fast, og besøkende japanimedlemmer er selvfølgelig hjertelig velkomne til å bli med på treff og aktiviteter. Første treff er på Lørdag, og vi blir godt over ti personer. Ikke vært for første gangen må jeg si. Err, skummel bloggpost makes no sense.

Glad i dere~

-Lisa

Tuesday, November 11, 2008

Bare en unyttig liste til meg selv.

Datoer å glede seg til/bite seg merke i, i tiden fremover.


21/11/2008 - Dag i Oslo og starten på preorienteringshelgen på kvelden.

26/11/2008 - Barbara (The Queen) kommer hjem fra utveksling i India, HURRA!

12/12/2008 - Tur til Thailand!

24/12/2008 - Julaften på Thailandske strender? Skeptisk.

01/01/2009 - Kakao og pepperkake-piknik på moloen i Ålesund sammen med Helene, Katrine og Barbara.

02/02/2009 - Jeg blir gammel, ):! (18)

20/02/2009 - Linn drar på utveksling til Sør-Korea gjennom YFU, savnepå.

17/03/2009 - Jeg drar på utveksling til Japan gjennom AFS. Mange å savne hjemme i Norge. ):

Friday, October 31, 2008

Desu desu desu DESUCON!

Desucon er over!


Det er nå hele 6 dager siden årets høydepunkt, men det føles som om det allerede har gått flere måneder. At det var så nylig som forrige helg er en ganske uvirkelig men sann tanke. Jeg har endelig kommet meg nogenlunde etter en særdeles stressende men alikevel utrolig innholdsrik og nydelig helg, og somler meg til å oppdatere bloggen min som jeg lovde.

"In the night-light, do you see what you dream?"

"Desuconhelgen" for meg, startet allerede Torsdag ettermiddag, da vi satte oss i bilen til Sjøholt for å plukke opp Ragnhild og Sanna, og videre til Ø-ett-eller-annet for å hente Fride og Yvonne. Vi fem skulle overnatte i huset til Sannas tante, som hun hadde gått med på å låne bort siden hun var på Hawaii den uka. Turen til Åndalsnes gikk i et heidundrande tempo, med Pokemon, Gazette og Miyavi på spillelista over bilstereoen. Vi kom frem etter noe sånt som en times kjøring (to timer for meg..) og var overlykkelige for å komme oss innomhus for å få satt fra oss (de mange) koffertene og baggene våre. Kvelden gikk (for meg) med til å bli bedre kjent med Yvonne, Ragnhild og Fride, som jeg ikke hadde møtt før, og til diverse spill, diskusjoner og aktiviteter. Jeg fant ut at Yvonne driver med digital og tradisjonell tegning, og at hun har potensiale til å bli utrolig flink siden hun legger sjelen sin i arbeidet. (Hun er allerede flinkere enn meg, men jeg mener at folk alltid kan bli enda bedre.)

"All your troubles, are they all what they seem?"

I halvsekstiden på fredag våknet jeg av latter i stua, og bra var det, siden vi skulle forlate huset i perfekt stand før klokken 07:15. Fikk pakket sakene mine, inkludert pikachuen som hadde passet på meg, og ordnet meg for dagen. Utrustet for en lang reise, og med et overskudd av positiv energi, dro vi fra huset i Taxi bort til Åndalsnes togstasjon. Vi kom oss på toget, og deretter fulgte en lang og ikke så veldig begivenhetsrik togreise på ca. 6 timer.

"Look around you, then you may realize.."

Klokka hadde rukket å bli hele 13:34 før vi endelig rullet inn på Oslo sentralbanestasjon, litt slitne etter reisen, men definitivt klare for en dag full av morro i Oslo. Jeg hadde funnet Martin, og sa hade til Sanna, Raggy, Vonnie og Fride enn så lenge, siden Martin og jeg måtte finne Inga. Vår kjære Inga hadde derimot klart det mesterstykke å slå av mobilen sin, så vi ventet forgjeves i nesten en time på Oslo S. Dagen gikk forbi i en blur, og turene til/fra Oslo S (og Outland) og hotellet vi skulle bo på ble mange. Jeg tror vi kom opp i fire tur/retur i løpet av ettermiddagen, noe som faktisk er en del. Møtte igjen mange av japanifolkene som jeg hadde møtt på Soracon, og var nok en anelse hyper siden jeg ble så glad for å se dem. Frem til klokken var omtrent 19:00 var vi frem og tilbake, møtte Anna og Simon, og så på folk som spillte pokemon utenfor Outland. Deretter fant vi en peppes pizza, og 'spiste middag' der. Selv spiste jeg bare et lite stykke og en skorpe siden jeg ikke følte meg helt bra.

"All the creatures saw with the light."

Klokka 21:30 sa jeg hade til Martin, Inga, Simon og Anna, og gikk inn i kongressenteret der jeg med en gang ble møtt av crewcarere. () Vi fikk samlet crewcare så vidt, og så var det crewmøte for alle. Jeg hadde ingen anelse om at det skulle være crewmøte, men det er min egen skyld, siden jeg kom nesten en halvtime senere enn jeg egentlig skulle. (BadRaptor.) Der fikk vi bl. a se en meget morsom sketch av Espen (p33r) og Kim (Havok) hvor de demonstrerte korrekt bruk av samband. Jeg holdt på å dø av latter on the inside, og jeg håper virkelig at det der blir fast innslag i årene som kommer. Etter crewmøte fikk jeg samla sammen crewet mitt igjen, og en god stund etter tidsplanen kom vi oss ut for å handle. Butikken vi skulle handle på, Kiwi, lå temmelig langt unna hvis man tenker i bæreposeavstand. Heldigvis var vi ganske mange i crewcare tilstede, faktisk hele 8-9 stykker hvis jeg ikke husker feil. Maten ble innkjøpt og crewcare returnerte safe and sound til OKS. Glemte forresten å skrive at vi fikk "I <3 Roar" t-skjorter og crewbadges før vi dro ut. Dette for at vi skulle få slippe inn igjen om vi trengte å gå ut, og for at, vel ja, pretty much that. Uansett, når vi kom tilbake til OKS hadde crewcare et ganske langt crewmøte. Vi hadde ikke hatt anledning til å møte hverandre IRL før, siden crewcare i år var sammensatt av folk fra nærmest hele landet. På grunn av dette hadde vi brukt crewforumet vårt flittig, og idéene hadde florert. På det lille crewcaremøtet, som foregikk i den lange gangen ved siden av der New Nippon hadde stand dagen etter, gjorde vi klart hva, hvor, og når ting skulle skje i crewcare.

"And I might know of our future.."

Etter det ble det en del løping rundt, sanking av informasjon, og etcetra etcetra. Husker at jeg tenkte at jeg aldri ville at den dagen skulle ende, men det gjorde den jo til slutt. Like før midnatt satte jeg kurs for hotellet, fulgt av Kristoffer (Kaw) siden Oslo er så stor og skummel, og min retningssans suger maks. Vel fremme på hotellet fikk jeg tak i sovepose og et klesskift + toalettsaker, siden jeg skulle overnatte på OKS istedet. Inga ble naturligvis litt trist (det så sånn ut), siden jeg ikke kunne være der, men akk ja. Vel tilbake på hotellet hadde folk begynt å gjøre seg klar for senga, så det gjorde jeg også. Jeg hadde egentlig lagt meg da jeg i halvtretida eller noe kom på en skjøteledning, som jeg skulle ha plugget i på den andre siden av bygget. Og med den ene tanken i hodet snek jeg meg ut fra sovesalen for å gjøre det. Jeg tror ikke vakten som hadde nattevakt ble helt glad når han så meg, siden jeg egentlig bare bablet nonsens siden jeg var ganske trøtt. Men skjøteledningen var viktig, ellers ville maten være ekkel morgenen etter, så jeg måtte avsted å gjøre det. Heldigvis for meg og maten så fant jeg skjøteledningen med en gang, og fikk plugget den i uten problemer. På crewrommet hilste jeg på Såpe/Tony (Sophonax) før jeg hastet tilbake til 'sovesalene' for å få meg litt søvn. Men søvn ble det desverre lite av, siden noen (jeg vet ikke hvem) snorket som en motorsag inne på jentenes rom. Jeg sover veldig lett, og klarer ikke sove om det er bråk i rommet (med mindre det er musikk, det går jo greit da) så jeg lå våken ganske lenge. Fikk kanskje noe sånt som en tjue minutter med søvn eller noe, men for det meste bare lå jeg face down med øynene lukket, så fikk jeg ivertfall hvile litt.

"But then, you still control the past.."

På lørdagsmorningen lurte jeg allerede i firetida på hva klokka var, siden jeg var dritlei av å ligge stille uten å gjøre noe. Jeg ventet til klokka var halv seks, da jeg fant ut at det var en akseptabel tid å stå opp på. Jeg brukte eviglang tid nede på toalettet, da jeg fremdeles følte at det var for tidlig til å risikere å vekke noen som helst ved å gå opp igjen. Klokken ti på seks la jeg fra meg tinga mine og gikk ned i fojaeen. Der møtte jeg på Mr. Kevin Sparkle (Solnar), Yatch og hvis jeg ikke husker helt feil, en vakt til. Jeg snakka med dem en liten time, før vi så en Mita med morgentryne av dimensjoner (I you lilsis) løpe forbi oss for å rekke sin dusjetid eller noe sånt. Etter dette begynte litt av hvert å skje, og folk begynte så smått å våkne til live. Halv åtte eller noe var det Chiefmøte i VIPrommet, og desorientert som jeg alltid er så fant jeg ikke veien tilbake dit (Det lå like ved der vi 'sov'.) og kom dermed sist av alle. I åttetida fikk jeg kommet meg tilbake til hotellet, der jeg la fra meg diverse småting, skiftet til cosplay, og tok med meg de tinga jeg kom til å trenge den dagen. (Kamera, mobiltelefon, lommebok etc.) Når jeg kom tilbake til OKS var crew i full gang med å ordne til greier. Og jeg ble igjen møtt av et nesten fulltallig crewcare () etter å ha blitt 10 minutter for sen siden jeg igjen klarte å gå meg bort i Oslo. Seriøst, jeg forvilla meg langt vekk fra kongressenteret, jeg må virkelig begynne å ta med meg kart om jeg skal komme på Desucon hvert år. Heretter begynte stresset med å finne en plass å lage til maten, jeg skal ikke utdype mer om dette siden det er litt uklart for meg hva som faktisk skjedde. Til slutt kom vi oss til 409, the infamous appartment som har blitt kjent som Nice Radios sendested, og gjett om jeg ble awed når jeg gikk inn der ja. Det var som å gå inn i et lite stykke Japan. Jeg følte virkelig ikke at jeg var i Oslo i det jeg kom inn der. It was Japantastic. (And there were mudkips.)

"Only you know if you'll be together.."

Vi kom oss bort igjen med første batch mat innen åpningsshowet, og jeg rakk tilogmed fem minutter av crewshopping, der jeg fikk med meg en utrolig fantastisk sak. MUGEN PUCHI PUCHI, og jeg elsker den. Så mye har til og med jeg fått med meg, at jeg vet at den jeg har er en maid-versjon, og gjett om den er søt! Men hva er Mugen プチプチ? Svaret er evigvarende snakkende bobleplast. Høres spøtt ut, jeg vet, men gud så avhengighetsskapende. Uansett, nok om den, jeg skal legge ut bilder og slikt av denne fantastiske saken senere. Jeg kjøpte meg også en random Kingdom Heart byggefigur, siden jeg elsker Kingdom Hearts. Det ble KHGoofy, og den er really nice! Planen var egentlig å få maten ut til crew FØR åpningsshowet, men grunnet diverse glasskår i veien (ikke bokstavelig talt) så ble vi altså forsinket. Det var pretty much stress hele tiden med maten, men iallefall, under åpningsshowet var jeg bare helt.. *w*; HYYYYL. Det var så awesome, og AMV'en var rett og slett epic. Reaksjonene når folk så anime de kjente igjen var utrolig - jeg elsker hvert sekund! Etter åpningsshowet begynte vi å finne ut hvordan vi skulle få maten ut til crew, siden OKS har håpløse regler når det gjelder matservering. Det endte opp med at vi, grunnet desperate crew, smuglet noe mat inn og prøvde å få det ut til folk. Samtidig som vi lurte på det, begynte vi på vannrundene våre. Det var vann til alle stands, siden deres mulighet til å forlate stands var minimal i løpet av dagen.

"Only you know if we shall last!"

Nå skal jeg ærlig innrømme at resten av formiddagen og ettermiddagen er litt uklar for meg. Jeg stresset såpass mye frem og tilbake at hjernen min rett og slett ikke vil la meg huske alle detaljene av hva som skjedde. Jeg vet jeg kjøpte Pocky og Ramune for nesten 500,- NOK, og prøvde å få med meg deler av ting. Jeg fikk med meg 10 minutter av debatten om NANA-oversettelsen, som hadde skuffende dårlig tilskuertall. Og det ble bare færre igjen nå jeg og Karoline (karrochan) måtte gå siden vi hadde crewcarestuff vi måtte gjøre. Oh, rant about samband. Flere ganger skjedde det at Crewcare ble kallt opp på samband, vi svarte både en og to ganger, men hørte aldri noe tilbake. RANT. Det var fryktelig irriterende siden vi da måtte haste rundt halve bygningen for å finne vedkommende som hadde kalt oss opp.

"Dreams of an absolution.."

Skal vi se, ja. Kommunikasjon mellom crew failet litt. Ingen kunne hente maten sin, men alle ville ha den. Til slutt fikset vi en slags mellomløsning. Og ja, litt senere på dagen så forsvant bilen som hadde maten i seg, siden den ble brukt til å kjøre Simen på legevakta (tror da det var han.) så da gikk vi uten maten i nesten en time. Og det hele fordi vi ikke 'fikk lov' av faren til Espen å ta den ut av bilen, siden han mente det var best å la den være på en plass. Det funket tydeligvis ikke. Uansett, i mellomtiden utvidet vi vannrundene våre, og passet på at de ble overholdt. Samtidig var det ikke mye crewcare kunne gjøre utenom det akkurat da, så jeg satt meg ned på crewrommet og fikk en liten pause i alt stresset. Reila brukte skulderen min som pute, stakkars. Fikk forresten med meg litt av AFS' foredrag/Q&A om utveksling til Japan tidligere på dagen. Det var virkelig nice, siden vi var 5/7 som skal reise ut til våren og hørte på. Hun ene som var der og snakket hadde vært ute med AFS til Japan for noen år siden, så det var virkelig nyttig å høre på alt det hun hadde å si. Men selvfølgelig fikk jeg beskjed over samband at noen sårt trengte crewcare, så jeg fikk ikke med meg mer enn et kvarter eller noe. Men tilbake til nuet. Når klokka ble ca 18:00, hadde Thea og Trude kommet tilbake, og plan :3muffins fase to ble satt igang. Vi kapret vaktrommet, til alle de andre i crews store misnøye, og begynte å dekorere muffins til alle i crew. Det ble :nya:, :cip:, kolontre, småting i kana, og morsomme dekorasjoner. På slutten av desucon snakket Kim om noe oppe på scenen, om jeg ikke husker feil, og AMV'en fra Desucon 2 ble vist til jubel og glede fra publikum.

"In the nightlight, do you still feel your pain?"

Etter Desucon ble hele crew samlet, og Chiefsene snakket om ting. Til slutt stakk jeg opp på scena og avslørte at vi hadde muffins til alle. ~ Da ble folk glade! Jeg elsker den følelsen. At folk blir glade for noe du har gjort. Det er derfor jeg elsket å være crewcare, siden folk ble så glade for alt du gjorde, selv om det var forsinkelser og slikt. Det var en utrolig opplevelse, og jeg traff mange flotte folk, spesielt i crewcare. Etter/under muffinsutdeling var det nedrigging og rydding. Mange fra crew stakk hjem etter at crewbilder var tatt, men en del ble igjen også. Jeg ble igjen, siden jeg absolutt ikke hadde lyst til å si hade til desucon helt enda. Needless to say så var folk dødslitne, og kanskje spesielt chiefsene. Dødsliten i mitt tilfelle betyr hyper og overskudd av positiv energi som bare må ut. Så jeg lurer på om jeg ikke irriterte folk litt med måten jeg var på på slutten.

TBC


Tuesday, October 21, 2008

Desucon er like rundt hjørnet!

Milde Margot!


Det er nå lenge siden jeg skrev noe her, og jeg beklager til den som måtte finne på å stikke innom fra tid til annen, men jeg glemmer det så lett.


Jeg har ikke tenkt til å skrive så mye her, for alt jeg har å skrive om skal jeg spare til etter helga. I helga går nemlig DESUCON; THIRD STRIKE av stabelen på OKS (Oslo Kongressenter) i Oslo, og dit skal jeg. I skrivende stund sitter jeg og mekker cosplay, og må ty til noen reserveløsninger da planene mine ikke gikk helt som de skulle. Men cosplayet blir seende noenlunde ok ut, selv om det har et ikke så sjarmerende hjemmelaget preg på seg. Til nå har jeg gjort et poeng ut av å holde hva jeg skal cosplaye hemmelig for de aller fleste, unntatt noen av de kule vennene mine, som maste alt for mye. Men her får dere altså vite det, hele fire dager på forskudd.

Jeg skal cosplaye ひてる, en マグマーだん はにん, så da vet dere det. (De som kan kana vet det iallefall.)

Uansett, Desucon 3 går av stabelen Lørdag, 25 oktober, klokka 12:00 og er en messe for japansk kultur i Norge. Spesielt legger Desucon vekt på populærkulturen, altså manga, anime, j-music o.l, men det kommer også til å være oppvisninger i kampsport, foredrag fra forskjellige folk som er dedikerte til japansk kultur, stands som selger kunst og ting, pokemon-kort-turering, og mye mye mer. Man kan rett og slett ikke få med seg alt på Desucon, selv om man prøver - så her gjelder det å prioritere og velge. En ting er dog sikkert - det blir AWESOME, trust me.

Mer om Desucon i neste post etter helga, har ikke ork til å skrive noe mer nå, siden jeg sitter med nål og trå og syr febrilsk i stoffbiter.

-
じゃあその時まで

Tuesday, September 23, 2008

Shimon, Maatin og sjuk skravling.

Syk samtale, feminisme, og memory lane.


I kveld har jeg snakket på Skype med Martin og Simon, to sneaky duster av noen gutter som er mannsjåvinistiske som fy, og som tror de eier verden. Men de har tøff musikksmak da, det skal de ha. Han ene hører på rosa japansk jentepop, og den andre på daft punk og heavy metall. Begge er genrer jeg godt kan like, bare jeg blir gitt en sjangs.

Dette kommer nok ikke til å bli noen lang oppdatering, jeg må bare få snakket litt om disse kule folka, som jeg har fått æren av å få en sjangs til å bli kjent med. Hva sier du? Hvorfor jeg har fått en sjangs til å bli kjent med dem? Hvordan i helsike en sunnmøring skulle ønske å bli kjent med en romsdalspus og et trøndersvin? Nei gudene skal vite at det sannelig var et godt spørsmål.

Uansett, de er dumme, de er sneversynte, de er rare, og de skal til japan sammen med meg. Selvfølgelig er det reisefølget mitt jeg snakker om, hvem ellers skulle det være? Jeg kommer ikke på en eneste godtatt grunn for at jeg skulle ønske å bli kjent med en trønder og en romsdaling hvis det ikke hadde vært for utvekslingen, de er jo rare arter begge to.

Martin og Simon er uenige om mye, homofili for eksempel. Der Martin er for, er Simon i mot. Martin er ikke politisk interessert, mens Simon lener seg mot høyresiden av partilinja. Martin er langdistanseløperen med japansk rosapop, Simon er daft-punkeren med sprinttalentet. Men en ting er de aktens enige om, tegnespillet på jippii.no feyler hardt når det blir tatt for seriøst, og Japan er noe som prioriteres høyt i livet. Jeg er forsåvidt enig i begge disse utsagnene.

Jeg skal skrive noe fornuftig om denne syke samtalen i morra, i dag, senere. poof.

Sunday, July 27, 2008

Skrikende Giraffer og Horrorbunnies

すばらしい夏の晩です。

- Subarashii natsu no ban desu.

Det er en tidlig, varm sommernatt. Klokken har akkurat passert en og tjue minutter over midnatt, sekund for sekund, der den står i mørket. Til høyre for døren viser kalenderen at Juli måned allerede er på hell, og at august snart vil ta over med sine stekende soldager og modne blåbær opp og i mente. Klapringen fra et sett hender som febrilsk trykker på tastaturknapper på en ganske klosset, stor HP-laptop er det eneste som bryter stillheten foruten tikkingen fra klokken i det lille rommet. "Det er en nydelig sommerkveld." skriver hendene med innøvd presisjon i en åpen nettside der layouten er preget av klare blåfarger, komplimentert av orange fargetoner som gjør helhetsinntrykket ganske forstyrrende.


(EGENTLIG BLE DENNE POSTET LIKE, I SEPTEMBER. HIHI.)
Jaha, så har jeg altså summet meg nok til å få oppdatert denne tilsynelatende forlatte bloggen. De siste tre månedene har tiden gått meg hus forbi raskere enn en gepard i fullt firsprang, og oppdateringer har det blitt veldig lite av. På grunn av dette føler jeg på meg at denne bloggposten kommer til å bli noe så sinnsykt lang, siden jeg har gått og samlet opp ting å skrible om i over tre hele måneder by now.

Jeg har også på følelsen av at jeg kommer til å bruke en del tid på å faktisk få denne publisert, i og med at det finnes grenser på hvor lenge jeg gidder å sitte og skrive ned ting i bloggen en varm sommerdag. Men nå som det er sagt kan jeg vel egentlig bare begynne å skrive om ting, selv om jeg ikke er helt sikker på hvilken rekkefølge man bør ta ting i. (Ja, nå har jeg allerede klart å utsette denne bloggposten i nesten en måned til, så det er vel sannelig på tide.)

Da starter jeg med å anbefale og snakke litt om en bokserie som igjen har fanget oppmerksomheten min etter at jeg ble ganske overveldet av den første boken i fjor vår. Serien heter Twilight-sagaen, og består per dags dato av tre gjennomtenkte og utrolig spennende bøker, alle på godt over 500 sider. Disse her kan lett konkurrere med Harry Potter, bare så det er sagt. Ja, før man glemmer det er det vel også lurt å nevne at det førstkommende Lørdag er klart for utgivelsen av den fjerde og -så vidt jeg vet- siste boken i denne utrolige kjærlighetshistorien om en livsfarlig Vampyr og en normal menneskejente.
Jeg regner med dette ikke med "Midnight Sun", et prosjekt som forfatteren har tenkt og gjennomføre ganske snart. Denne tittelen er arbeidstittelen på bok nummer en - Twilight - sett fra vampyren Edwards perspektiv.

Twilight av Stephenie Meyer - Cover


Bøkene som har kommet så langt heter "Twilight" (2005), "New Moon" (2006), "Eclipse" (2007) og den som kommer nå på lørdag blir hetende "Breaking Dawn" (2008). Som man ser av utgivelsesårene på titlene så har denne utrolige forfatteren klart å skrive en hel bok hvert eneste år siden 2005 om Vampyren Edward Cullen, hans udødelige familie, og hans eneste flammé - Isabella Swan. Stephenie Meyer, forfatter og trebarnsmor, har også skrevet en litt mer 'voksen' roman som gis ut senere i 2008. Tittelen på denne er "The Host" og er beskrevet som "Det eneste trekant-kjærlighetsdramaet som bare involverer to kropper." Definitivt verdt å sjekke ut. Hjemmesiden til forfatteren (på engelsk) er http://www.stepheniemeyer.com/ og er fupakket med informasjon og oppdateringer om Twilight-sagaen og andre prosjekter hun holder på med. (Som sagt, dette var skrevet for en stund siden, så Breaking Dawn har selvfølgelig kommet ut nå, den anbefales.)





Tja, hva skal jeg eller finne på å skrive om da? Jeg får sjekke gjennom etikettene jeg merket dette innlegget med når jeg begynte å skrive det, og se om jeg får noen idéer.

Jo, det kan jeg godt skrible ned et par ord om. Jeg er utrolig lei av å snakke om utvekslingsåret mitt nå, det går ikke en dag uten at en eller annen merkelig person spør meg om det, og det går ikke en dag uten at jeg sier akkurat det samme som dagen før det. Det mest populære spørsmålet må vel være "Når reiser du?" og nesten samtlige reagerer med et "Hvorfor det?" når jeg svarer som sant er at jeg mest sannsynelig reiser i midten av Mars måned, 2009. Det faller ikke folk inn at ikke alt er akkurat slik som i Norge med hensyn til skolestart og sånt, så det ender opp med at jeg må forklare hver eneste gang. Noe som forsåvidt også irriterer meg er at lærere og elever på skolen min også spør om dette, selv om det sikkert ble sagt mange ganger før sommerferien. Flere har gitt uttrykk for at de faktisk trodde at jeg skulle reise nå, i august, slik som de som reiser til USA og England gjør, men det skal jeg jo ikke. Jeg blir gående på Akademiet VGS i Ålesund på realfagslinja i hele 6 måneder til før avreisetidspunktet begynner å nærme seg noe særlig. Jeg lurer litt på hvorfor jeg skriver dette, det er jo ikke sånn at alle som lurer på det kommer til å lese bloggen min eller noe, men det er greit å ha sagt det i alle fall.



Og ellers da? Et annet spørsmål jeg har fått en del er "Hvordan var det på den derre japsegreia i Oslo da?". Det er jo veldig kosleig at folk lurer, så nå skal jeg jammen skrive en del om det.

"Japsegreia" som folk kaller det het egentlig "Soracon" og er det første norske sommerconnet som ble arragert for første gang den 2 og 3. august i år. Det hele foregikk i Oslo, på Veitvet Bowling den første dagen, og Oslo Kongressenter den andre dagen. Men hva er egentlig Soracon? Jo, sånn egentlig så er det en ansamling freaks som forguder Japansk populærkultur og som kommer dit for å menge seg med 'likesinnede'. Vel, det hørtes jo ganske sykt ut egentlig, og det er det jo ikke. Soracon er rett og slett et treff for folk som interesserer seg for Japan, og med Japansk populærkultur i hovedfokus. (Manga, Anime, Cosplay, J-rock, etc.)

Uansett, nå skifter jeg fra informasjonsmodus til 'firsthand forteller'-modus, you are warned.

Soracon var bare så utrolig særdeles awesome at det knapt kan beskrives med ord. Men la oss ta det som en 'reportasje' for at det ikke skal ende opp som et avsnitt av boblende entusiasme og hyperaktive utsagn fra min side.

-x-

Fredag 1. august, 2008.

Klokka var 4:30 da alarmen på den gammeldagse metallvekkerklokka mi gikk av med et infernalsk ring. Lyden kunne vel ha fått hvem som helst til å sprette opp på få sekunder, men utrolignok så vekte den bare meg. Resten av huset sov søtt når jeg sjekket over bagasjen, pakket ned ting som mobil, kamera og iPod i siste liten, og sørget for underholdning på den lange turen nedover mot landets hovedstad. Jeg fikk tid til en kjapp frokost, og mens jeg satt der så merket jeg at resten av huset hadde så smått begynt å våkne til live, av romstrerende lyder fra skap og skuffer i etasjen over. Klokken hadde rukket å bli 5:50 før jeg var klar til å reise, og 6:10 kjørte vi ut fra Uggedalen med fire personer, store forventninger, og ting og tang nok til å underholde oss de neste 8-9 timene.

Så mye om akkurat bilturen nedover har jeg ikke å si, desverre, for den var ganske begivenhetsløs og ordinær-kjedelig-normal.

Skal oppdatere denne snart.
Poster denne bloggposten nå, fordi jeg føler på meg at den aldri ville ha blitt postet om ikke. Gud. D: EG DØYR.

Her har dere en grufull kanin mens dere venter på at jeg skal oppdatere.


Saturday, July 26, 2008

Juni, Juli summary + upcoming.

Juni og Juli måned;


Her kommer en liten stikkords/setnings-summary av de to siste månedene.

- Skoleavslutning, klasseavsluting på Baronen Bowling i Spjelkavika.
- Sommerferien starter.
- Sammenkomst hos Barbara.
- Sommerjobb; START!
- Lazer-zone med Barbara, Helene, Olav, Vegard and others. (Mer om dette.)
- Japansk; Learn!
- Utendørs boblebad; GET!
- Paviljong; GET!
- Kattunger; GET!
- Begynt å lage "Cosplay" til Soracon.
- Planlagt cosplay til Desucon 3.
- Soracon dato gone public; 2-3 august.
- Nedtelling til Breaking Dawn release; BEGIN!
- Forfremmet til Reserve-Admin under Sensei på www.japani.no!

Neste post vil ha mer om følgende:

Japani, Soracon, Sommerjobb, Utveksling, Bøker, Annet?

Saturday, May 24, 2008

AFS, Grilling og Eksamenstid.

"Kjære Lisa!

Du har fått plass på AFS-programmet til Japan med avreise i mars 2009."





Ja! Nå er det endelig bestemt. Jeg skal til Japan for å gå på skole i et år der i 2009 om ikke skjebnen er ond og vil det annerledes. Det har vært en veldig lang og slitsom søknadsprosess som har tatt godt og vel 7 måneder om man regner det fra den dagen jeg sente inn første norske søknadsskjema til AFS. (1. desember), men hva betyr vel det? Jeg kom inn etter mye om og men, og føler meg nå veldig lettet siden jeg slipper å bekymre meg over søknaden hele tiden. Samtidig som meg skal også Martin Morset reise, og kanskje Sanna også hvis hun kommer inn. Dette er folk jeg ikke har møtt, men har snakket en del med på msn o.l. Sanna er fra Stranda, tror jeg, og det er jo ikke så alt for langt herfra. Har funnet ut at det i alle fall er en annen person fra Møre og Romsdal som har fått plass på programmet, jeg vet bare ikke hvem han er eller hva han heter, hehe. Han er visst fra Molde av det jeg forsto på AFS. Grunnen til at jeg vet dette var at det etter at vi var godtatt og hadde kommet inn oppsto spørsmål om vi ble for gamle til å reise after all, siden AFS Japan hadde forandret regelene sine nylig for neste år. Så teknisk sett blir jeg hele to måneder for gammel for programmet, med mine 18 år og 1 mnd ved utreise. Men det ble til at både jeg og han fra Molde som også falt som offer for denne nye regelen får reise. Og det er jo bra, er det ikke? Det å være føst tidlig på året kan være en pain in the ass noen ganger. For den regelen ble gjeldende ca. alle som var født før første april, og jeg er født 2. februar :3

Anyways, alt er bare happy happy nå, siden alt har ordnet seg after all. Jeg har egentlig bare godt å si om AFS, selv om hele søknadsprosessen halte seg ut og tok lang tid. Det var også delvis min feil, siden jeg bor på en avsidesliggende plass, og jeg brukte litt lengre tid enn jeg skulle på å få de rette papirene stemplet og underskrevet av skolen. Da de sa at vi kanskje ikke fikk reise så jeg rødt et lite sekund though, men alt har jo ordnet seg som sagt. :3

"Grilling i fjøra! Med et kobbel sinnsyke personer.."

I går, en helt vanlig kjedelig skoledag uten at noe spesielt å bite seg merke i skjedde, fikk jeg plutselig vite av Helene at vi måtte handle grillmat etter skolen, fordi vi skulle til Vegsund og grille i fjøra. Jeg insisterte selvsagt på at vi måtte prøve ut de nye og good-looking grilllaksepølsene som er laget av ren laks og som smaker pølse og som er veldig sunt ifg. reklamen men som egentlig er stappet til døde med tilsetningsstoffer og andre unevneligheter som man ikke før proppe kroppen sin full av. Det ble til at vi tok bussen til Moa etter skolen, og handlet på Coop Obs! HYPERMARKED - det ble desverre ikke laksepølser. Vi endte opp med kyllingfilét og en slags kryddermarinert skummel biff eller noe sånt, og paprika + Minimais.

(Bilde: Mr. Hyggelig Ondskap-Tordensky åpner ei brusflaske.)
Minimaisen så utrolig tørr ut, men vi fikk erfare at den ble god etter at den ble grillet på bøttegrillen til Barbara.



(Bilde: Jeg spiser dumle :3)

Etter dette tok vi buss til Barbara, som bor i et stort fint hus, som et laget av tre.. og som gir deg den kosligste hytte-følelsen ever samtidig som det har alle de supertoppmoderne tingene som vi alle har gjort oss avhengig av gjennom knapt et og et halvt decade. De har en sykt stor hage som bare er elskbar over elskelig over alt! Og så har de stereoanlegg på kjøkkenet som kjører radio når man slår det på! Jeg kan med hånda på hjertet si at jeg elsker kjøkkenet til familien Ruiken. Vi brukte i underkant av to timer på å lage til fjorten grillspyd, spise vannmelon, spise sjokoladepudding, spise spaghetti med kjøttbollesaus, og på å la oss fascinere av kullsyrevann-lageren som Barbara fint demonstrerte hvordan virket på kjøkkenet.
(Bilde: Felix og Emilie danser(?)..)


I sekstida så tasslet vi oss nedover mot fjøra, og fant den nydeligste plassen jeg noengang har sett! Det var så perfekt som



(Bilde: Barbara lager grillspyd.) det overhode kan bli :'D Minus alle skjella som lå strødd utover alt p.g.a at måsene hadde hatt festmåltid der. Vi rydda og begynte smått om sen å grille noen grillspyd på den søte bøttegrillen vi hadde tatt med oss.

Ja, så der satt vi da, og ventet. Men hva/hvem ventet vi på? Jo, vi ventet på fire tullinger som klarte å gå seg bort på bussen (Hvordan er det mulig?!). Etter en hel time med venting så kom de endelig over bakketoppen. Mr. Hyggelig Ondskap-Tordensky, Mr. Kjempeglis Sol, Vegard og Emilie! Vi ble der i omtrent to og en halv time etter dette, før Helene måtte stikke for å rekke en fergen hjem igjen. Da hadde det rukket å bli kaldt siden sola hadde tatt et svalestup bak fjellene, så vi gikk alle oppover igjen. Olav, Felix og Vegard ble med Emilie hjem igjen, og selv ble jeg med Barbara opp for å hente skolesekken min og si hade til Helene. Vel opp møtte vi pappaen til Barbara igjen, som ble kjempeglad for at vi hadde spart noen grillspyd som han kunne få smake på, og vi så også et glimt av AFS-studenten "Jen" (?) fra Thailand som har bodd hos dem det siste året. Han holdt på å lage seg mat, så han sa ingenting xD! Katten til Barbara var like stille som før vi dro til føra, men han knurret som ei bikkje når den ekte hunden, Obelix, kom ut i gangen.

Etter dette stakk jeg og Barbara til Emilie, der vi satt på varandaen og snakket om alt og ingenting til klokka ble midnatt. Da stakk alle hver til sitt siden folk skulle på jobb dagen etterpå (i dag.)




Tror forresten at Barbaras syn på cookies og kjeks, som hun elsker, er ødelagt for alltid av Vegard, Mr. Hyggelig-Ondskap og Mr. Kjempeglis Sol. Stakkars Barbara ):


(Helene slapper av..)

Eksamenstid!

Nå har ukene kommet da eksamen og tentamener er et veldig relevant tema. Med matte-tentamen bare 1 og en halv uke unna, og muntlig eksamen rett etter det (sett at vi faktisk kommer opp, noe som ikke er helt sikkert) så er det kindof stress på skolen om dagen. Men aller helst liker jeg å tro at denne tiden er mest slit for lærerstaben på skolen, som må rette og se over tonnevis av ting på kort tid de stakkarene. Og det er jo en liten trøst! :3



Men ja, nå order jeg ikke å skrive mer, det er varmt ute :D!

Tuesday, May 13, 2008

Gymdikt!

Så ble det gym alikevel..

Tulledikt av meg:


På kryss og tvers rundtomkring Aksla løp vi i etthundreogti
Vi kunne ikke vente til det minuttet vi fikk fri
Ja poster måtte vi saktens finne
For å orienteringsløpet vinne

I en form så nydelig som en skinnende stjerne
løp vi og fikk vridd både kropp og hjerne
etter svaret, og løsningen om hvor det var
ja vi lette både i heim og på gard.

Når vi først etter endeløs leting fant målet
så var vi ikke sene om å slutte med gnålet
opp på en rekke for å skue på gildet
for når vi finner en post må vi da i hvertfall ta bilde!

Hitatt og ditatt i kryssorientering,
ei frå fjordi, frå dali og til og med en øyavéring.
Til slutt når vi alle flagg hadde samlet
i lyset og mørket vi gikk der og famlet

Hva skulle vi gjøre, nå da det var over
rådløse var vi, ja det jeg deg lover.
Til slutt ble det flokkspill og litt strategi
jaget etter ballen fikk latteren på gli.

Litt fotball det ble det før vi måtte fare,
og når vi først fikk gå, ja da var vi snare
vi ventet lengre enn tjue minutter på kanten
og da først kom bussen, når jeg mistet vanten.

Så kom vi oss hjem i dag igjen,
jeg skriver litt matte, smått om sen
despair, fear og opgitthet er det jeg nå føler
jeg bør nok konse, før jeg juicen søler.


Fransk i gangen.

"Nous pouvons commencer tout de suite!"


"La brosse, le peigne et les ciseaux." Sier fransklæreren og vil at vi skal oversette det. Det er jo ikke en stor oppgave, men i en gang som holder sikkert 28 varmegrader eller noe, er det ikke så lett å tenke fransk. Nå det strengt tatt ikke helt en gang, mer et slags møterom mellom lærerrom, den ordinære gangen og grupperommene tvers ovenfor heisen fra 1988. Uansett - her sitter vi da, trøtte og slitne mens vi bare venter på at timen(e) skal være over slik at vi kan hive oss på bussen opp til Aksla stadion for to timer med 'gym'. I mitt og en hel del andres tilfeller derimot, er det vel mer en slags 'slappe-av' time - siden omtrent samtlige glemte gymklær i den tro at det var mandag i dag. (Greit, det var kanskje en overdrivelse, men alikevel..)


En ekstra dag på helgen gjør at man mister helt oversikten over trivielle ting som ukedager, plikter, lekser og alt annet som er viktig i livene våre. Og det skal jeg bare få ha sagt, folk går hals over huse når det er en ekstra helligdag etter helgen altså. Dette har jeg opplevd first-hand fra midt inne i Coop Obs! Hypermarked en varm lørdag i 15-tiden. Jeg prøvde å halvveis telle, halvveis rekne meg til hvor mange mennesker som stod i kø foran kassene akkurat da vi stod der, og kom frem til at det måtte være en plass mellom tre og firehundre. Da var det også en tilsvarende mengde med mennesker inne i butikken som ikke stod i kø, men som handlet fremdeles. Jeg følte meg nesten helt uvel der jeg stod, men måtte le høyt når jeg så at en gutt som hadd plukket med seg en Donald Pocket som han skulle kjøpe, la den fra seg fordi han hadde lest den ut før han kom frem til kassen. Men alt tatt i betraktning syns jeg det gikk temmelig kjapt å komme frem til den smilende blonde kassadamen i kasse 10, det var jo tross alt bare 45 minutter til butikken skulle stenge, og det var tross alt en helligdag to dager etter. Det hjalp vel lite på trafikken at halvparten av alle som var der bare hadde kommet dit for å få med seg supertilbudet til Coop Obs denne helga - 6 1.5L Coca-Cola til prisen av 3! Men jaja, slik er det. Når jeg kom frem til kassa etter 30 minutter i folkehavet, hadde både sjokoladen og kroneisen smeltet - til min store forferdelse.

Jaha. I dag, den 13. mai, 2008 kommer omtrent 8000 mennesker til å dø av AIDS-relaterte saker, nærmere 40,000 av sult - halvparten av dem barn, men bare rundt 7000 mennesker kommer til å dø av forskjellige årsaker i USA.

Men, over til noe mye viktigre. DET ER VARMT HER INNE! Å herre gud, så varmt det er. Jeg vil ha en bøtte med is! Pronto! Noe jeg selvfølgelig ikke kommer til å få. På dager som disse ønsker jeg faktisk å møte på russen.

Huff, jeg kommer til å legge til bilder + oppdatere denne posten senere. Nå er det for varmt til å skrive noe mer.

Friday, May 9, 2008

@ Dads

Finevær, langhelg og endless boredom.

Langhelgen er her! Fire dager med bekymringsløse fridager, eller er de det? Vi som har fått så mye lekser at vi sitter begravd til lagt oppover ørene i bøker og skolesaker kan vel egentlig bare gråte. Akkurat i dette øyeblikket når jeg skriver dette sitter jeg på rommet mitt i mørket, min lille vampyrhule som vi kaller det her i huset, og kjeder meg. Jeg kunne helt sikkert ha brukt tiden min på noe utrolig fornuftig eller morsomt, men jeg klarer det bare ikke. Ute brenner solen på himmelen med en sånn kraft at jeg tror jeg kommer til å besvime hvis jeg går ut, og inne er det egentlig ikke stort bedre. Det er varmt, og jeg takler ikke varmen. Misforstå meg rett, jeg liker vår og sommer, men varmen og alt lyset tar knekken på meg. Det er en grunn til at jeg elsker høstens kalde vindgufs, isende regnskyll og sene stormer. Mørket om høsten er også perfekt, det er alltid enten mørkt eller skumringsaktig, aldri helt lyst - med mindre det er tidlig i årstiden selvfølgelig.

Nevnte jeg forresten at jeg er hos pappa? Jeg har ikke vært her siden desember, så jeg ble positivt overrasket over hvor fint huset har blitt i løpet av mitt fravær. Hele greia ser jo nyoppusset ut, noe det sikkert er for alt jeg vet, men det har stil, og det er bra. Spesielt liker jeg det knøttlille badet i kjelleren som det er bilde av til høyre, det er så avslappende! Nedenfor her ser dere et bilde av stua, som er ganske koselig men ikke helt super. Jeg er vandt med litt rot rundt omkring, men her i huset er alt overraskende ryddig til enhver tid, får jeg inntrykk av. Men det kan vel egentlig bare vær 'my imagination gone wild' eller noe sånt da. Jeg er her jo ikke så ofte at det gjør noe, og aldri lenge av gangen.

Nuja, slik er livet.

Søstrene mine sitter i sofaen og ser på TV i stua.
De eneste lyskildene i rommet mitt akkurat nå er skjermene til mine to pc'er. Den ene skriver jeg dette på, og den andre viser at jeg har 6 timer igjen å vente før Code Geass Sesong 1 er ferdig nedlastet i .mkv format. I en annen tab i firefox har jeg åpen nettsiden til Akademika bokhandel, der jeg ser etter "Genki I" bøkene som jeg har hørt skal være temmelig greie japansklærebøker for nybegynnere. Rommet mitt er koselig. Jeg liker rommet mitt.





Ellers i dag har ingenting spennende skjedd, det er minimum aktivitet på Japani som jeg har fått med meg, og jeg har ingenting spesielt å se på. Eller vent litt, jeg har Soul Eater episode 5 og Nabari no Ou episode 5 som jeg har tenkt å se litt på senere. Jeg liker begge seriene veldig godt. SE er utrolig nyskapende og annerledes enn alt annet jeg har sett, først tenkte jeg at den var kjedelig, men den har en viss sjarm som bare drar oppmerksomheten din til seg. Nabari no Ou er bare en utrolig koselig serie om ninjaer, som har en veldig annerledes tegnestil, med nydelige bakgrunnsbilder og fine karakterer. Man får en liten 'Naruto' - feeling av den, mend dette er såpass annerledes en denne at Nabari no Ou går rett inn på lista over serier jeg skal følge med på denne sesongen.

Uh, anyways - jeg får heller oppdatere denne posten senere, for nå orker jeg ikke skrive stort mer.

Til vi sees igjen,

- Lisaixl

Wednesday, May 7, 2008

Sementengel

Et spor i sementen!


Ja i dag var det ingen nåde på Akademiet VGS Ålesund - Tåkelagt molo, iskalde klasserom, kakaoflekk på gulvet - alt skulle skje akkurat i dag!






Tåka lå tungt over søre og midtre del av nordvestlandsfylket Møre og Romsdal i dag - noe som gav landskapet og folket et mye mer søvning uttrykk énn den stressede vanlige looken som nå til dags ser ut til å være vanlig hvorenn man reiser. Jeg kan med hånda på hjertet si at været i dag hører til i kategorien favorittvær, i alle fall hos meg. Strålende sol, tykk, ugjennomsiktig tåke, og uten et vindpust i lufta. Aller helst skulle dagen selvfølgelig ha endt med et kraftig regnskyll, men jeg måtte nøye meg med noe som ikke kvalifiserer til ýr engang, og det er jo temmelig skuffende for en regn-elskende person som meg. Anywaiize, her snakker vi oss bort om været, når vi egentlig burde fortelle om alt det sinnsykt spennende som skjedde i dag, onsdag den syvende mai!







Dagen startet ganske nydelig med en dobbeltime teoretisk matte, Olga fortalte oss i dag - som alle andre dager - hvor viktig det er å jobbe hardt med matte, for matte er jo verdens nydeligste fag if.g henne. To engelsktimer fulgte tett etter, og der så vi film. Filmen var gørrkjedelig siden jeg har sett den et par ganger før, så jeg endte opp med å bare høre på det som ble sagt istedet for å følge med på det visuelle. Etter dette fulgte en ganske gøyal naturfagstime, der vi (Tine, Elin, Arnfinn, Marit og meg) oppdaterte naturfags-sideprosjektet vårt, som er en blogg.

En plass imellom engelsk og naturfag satt Barbara i vinduskarmen og så ut som en riktig dronning av barbarium, noe hun selvfølgelig er. Hun hadde på seg noen fantastisk kule sokker i dag, som vi tok bilde av, bilder fra dagen er spredd rundt omkring i posten, så det er vel mulig å finne ut av det selv.

I det store friminuttet, eller lunsj/mat som vi ofte sier, gikk jeg(Hellmaster, Saisel), Barbara (Ms.Punjabi, Queen) og Helene (Hell, Ms.Geal) ned på moloen som så ut til å være dekket i tåke. Når vi kom ned var moloen derimot ikke dekket i tåke, men i solskinn og finevær. Dette var jo selvfølgelig en hyggelig men alas ikke fullt så hyggelig overraskelse, og jeg skal bare få sagt at det ikke skjedde noe spesielt mens vi var på moloen, så egentlig kan du bare hoppe over dette avsnittet eller noe sånt noe. Eller.. Mens vi gikk ned sang vi sangen om de tre røde bilene, og Ms.Geal klarte mesterstykket å trakke ned i nylagt sement! Nå ja! Det ser desverre ut til at du allerede har lest det ferdig, Hurra for deg!

Ja, og når vi er inne på hurra - Malin og Pernille hadde bursdag i dag, begge to på en og samme dag. De ble begge et år og noen grå hår eldre, så nå kan de med stolthet bare si at de er sytten år gamle de også. Slik som vi andre gamlinger.






Annet enn det så har jeg vært i søvika i en god del timer, helt siden halv seks faktisk. Kom hjem for bare en time eller så siden etter å ha vært å printet ut titolv plakater om hjemmelagde vårruller, og jobbet på naturfagsprosjektet, altså bloggen om Dexter DeMonte Diomedes .






Uansett, det begynner å bli ganske tidlig, sent, whatever - og jeg er trøtt. Dakara, godnatt, oyasumi, goodnight.






xoxo






Saisel-girl

Tuesday, May 6, 2008

Kakao og oversettelser, for et liv!



"Vil dere beholde lyset avslått?"


Det var spørsmålet som møtte oss når vi startet dagens doble norsktime i klasserom 307, med høye forventninger om at denne dagen, ja den kunne bli noe flott! Våre håp ble imidlertid knust under en papirbunke som jeg tør påstå veide iallefall to hekto, og våre glade smil forsvant til fordel for sukk og stønn når en oversettelsesoppgave ble levert ut til hver pult. Oppgaven i seg selv var langt i fra vanskelig, og var knapt noen utfordring for de av oss som er temmelig stø i begge av Norges vakre skriftspråk, men jammen var den kjedelig!



Vi som har nynorsk som hovedmål måtte oversette et kåseri om en svømmehall fra nynorsk til bokmål. Det er da vel ingen sak å gjøre? Sier dere kanskje - og dere har rett. Det gikk temmelig fort å oversette den ensider lange teksten, selv om den innholdt ord som 'pramhaldet' og 'samrøde' som for de fleste av oss var ganske uvanlige ord å støte på.



Nå vel. Jeg synes da mer synd på de stakkarene som har bokmål som hovedmål, og som må oversette en reklameplakat for cruiseskip til nynorsk. Når sant skal sies så er jeg temmelig overrasket over at de fleste 'bokmålere' i min klasse ikke har helt kontroll på hun og hannkjønnsordene enda. Jeg har opptil flere ganger sett i nynorsktekster skrevet av 'bokmålinger' at de skriver ting som 'ein oppleving' og 'sin drømmereise', og jeg slutter aldri å forundre meg over det. Kan det virkelig være en så stor utfordring å mestre hun og hannkjønnsordene i nynorsken? Uansett, jeg syns de er flinke som tar nynorskfaget så fint som de gjør, det er jo tross alt et minoritets-skriftspråk, og er noe majoriteten av den norske befolkning regner for å være ganske unødvendig å kunne.



Det har nå rukket å bli friminutt i klasse 1spA, og dermed foregår det ganske mye rart i rommet. Blandt favorittaktivitetene er det å se filmer og tv-serier på nett på topp, og fra her jeg sitter nå kan jeg se iallefall fire tilfeller av One Tree Hill, et stykk Naruto, og selv ser jeg på Amatsuki episode 4. På pulten min står det en kopp glovarm kakao kjøpt i kantinen, og rundt meg ser det ut som et koselig bombenedslag. I iTunes spiller Meguru koi no kisetsu av C-ute.

Verden er herlig C: