AFS, Grilling og Eksamenstid.

"Kjære Lisa!

Du har fått plass på AFS-programmet til Japan med avreise i mars 2009."

Ja! Nå er det endelig bestemt. Jeg skal til Japan for å gå på skole i et år der i 2009 om ikke skjebnen er ond og vil det annerledes. Det har vært en veldig lang og slitsom søknadsprosess som har tatt godt og vel 7 måneder om man regner det fra den dagen jeg sente inn første norske søknadsskjema til AFS. (1. desember), men hva betyr vel det? Jeg kom inn etter mye om og men, og føler meg nå veldig lettet siden jeg slipper å bekymre meg over søknaden hele tiden. Samtidig som meg skal også Martin Morset reise, og kanskje Sanna også hvis hun kommer inn. Dette er folk jeg ikke har møtt, men har snakket en del med på msn o.l. Sanna er fra Stranda, tror jeg, og det er jo ikke så alt for langt herfra. Har funnet ut at det i alle fall er en annen person fra Møre og Romsdal som har fått plass på programmet, jeg vet bare ikke hvem han er eller hva han heter, hehe. Han er visst fra Molde av det jeg forsto på AFS. Grunnen til at jeg vet dette var at det etter at vi var godtatt og hadde kommet inn oppsto spørsmål om vi ble for gamle til å reise after all, siden AFS Japan hadde forandret regelene sine nylig for neste år. Så teknisk sett blir jeg hele to måneder for gammel for programmet, med mine 18 år og 1 mnd ved utreise. Men det ble til at både jeg og han fra Molde som også falt som offer for denne nye regelen får reise. Og det er jo bra, er det ikke? Det å være føst tidlig på året kan være en pain in the ass noen ganger. For den regelen ble gjeldende ca. alle som var født før første april, og jeg er født 2. februar :3

Anyways, alt er bare happy happy nå, siden alt har ordnet seg after all. Jeg har egentlig bare godt å si om AFS, selv om hele søknadsprosessen halte seg ut og tok lang tid. Det var også delvis min feil, siden jeg bor på en avsidesliggende plass, og jeg brukte litt lengre tid enn jeg skulle på å få de rette papirene stemplet og underskrevet av skolen. Da de sa at vi kanskje ikke fikk reise så jeg rødt et lite sekund though, men alt har jo ordnet seg som sagt. :3

"Grilling i fjøra! Med et kobbel sinnsyke personer.."

I går, en helt vanlig kjedelig skoledag uten at noe spesielt å bite seg merke i skjedde, fikk jeg plutselig vite av Helene at vi måtte handle grillmat etter skolen, fordi vi skulle til Vegsund og grille i fjøra. Jeg insisterte selvsagt på at vi måtte prøve ut de nye og good-looking grilllaksepølsene som er laget av ren laks og som smaker pølse og som er veldig sunt ifg. reklamen men som egentlig er stappet til døde med tilsetningsstoffer og andre unevneligheter som man ikke før proppe kroppen sin full av. Det ble til at vi tok bussen til Moa etter skolen, og handlet på Coop Obs! HYPERMARKED - det ble desverre ikke laksepølser. Vi endte opp med kyllingfilét og en slags kryddermarinert skummel biff eller noe sånt, og paprika + Minimais.

(Bilde: Mr. Hyggelig Ondskap-Tordensky åpner ei brusflaske.)
Minimaisen så utrolig tørr ut, men vi fikk erfare at den ble god etter at den ble grillet på bøttegrillen til Barbara.

(Bilde: Jeg spiser dumle :3)

Etter dette tok vi buss til Barbara, som bor i et stort fint hus, som et laget av tre.. og som gir deg den kosligste hytte-følelsen ever samtidig som det har alle de supertoppmoderne tingene som vi alle har gjort oss avhengig av gjennom knapt et og et halvt decade. De har en sykt stor hage som bare er elskbar over elskelig over alt! Og så har de stereoanlegg på kjøkkenet som kjører radio når man slår det på! Jeg kan med hånda på hjertet si at jeg elsker kjøkkenet til familien Ruiken. Vi brukte i underkant av to timer på å lage til fjorten grillspyd, spise vannmelon, spise sjokoladepudding, spise spaghetti med kjøttbollesaus, og på å la oss fascinere av kullsyrevann-lageren som Barbara fint demonstrerte hvordan virket på kjøkkenet.
(Bilde: Felix og Emilie danser(?)..)

I sekstida så tasslet vi oss nedover mot fjøra, og fant den nydeligste plassen jeg noengang har sett! Det var så perfekt som

(Bilde: Barbara lager grillspyd.) det overhode kan bli :'D Minus alle skjella som lå strødd utover alt p.g.a at måsene hadde hatt festmåltid der. Vi rydda og begynte smått om sen å grille noen grillspyd på den søte bøttegrillen vi hadde tatt med oss.

Ja, så der satt vi da, og ventet. Men hva/hvem ventet vi på? Jo, vi ventet på fire tullinger som klarte å gå seg bort på bussen (Hvordan er det mulig?!). Etter en hel time med venting så kom de endelig over bakketoppen. Mr. Hyggelig Ondskap-Tordensky, Mr. Kjempeglis Sol, Vegard og Emilie! Vi ble der i omtrent to og en halv time etter dette, før Helene måtte stikke for å rekke en fergen hjem igjen. Da hadde det rukket å bli kaldt siden sola hadde tatt et svalestup bak fjellene, så vi gikk alle oppover igjen. Olav, Felix og Vegard ble med Emilie hjem igjen, og selv ble jeg med Barbara opp for å hente skolesekken min og si hade til Helene. Vel opp møtte vi pappaen til Barbara igjen, som ble kjempeglad for at vi hadde spart noen grillspyd som han kunne få smake på, og vi så også et glimt av AFS-studenten "Jen" (?) fra Thailand som har bodd hos dem det siste året. Han holdt på å lage seg mat, så han sa ingenting xD! Katten til Barbara var like stille som før vi dro til føra, men han knurret som ei bikkje når den ekte hunden, Obelix, kom ut i gangen.

Etter dette stakk jeg og Barbara til Emilie, der vi satt på varandaen og snakket om alt og ingenting til klokka ble midnatt. Da stakk alle hver til sitt siden folk skulle på jobb dagen etterpå (i dag.)

Tror forresten at Barbaras syn på cookies og kjeks, som hun elsker, er ødelagt for alltid av Vegard, Mr. Hyggelig-Ondskap og Mr. Kjempeglis Sol. Stakkars Barbara ):

(Helene slapper av..)

Eksamenstid!

Nå har ukene kommet da eksamen og tentamener er et veldig relevant tema. Med matte-tentamen bare 1 og en halv uke unna, og muntlig eksamen rett etter det (sett at vi faktisk kommer opp, noe som ikke er helt sikkert) så er det kindof stress på skolen om dagen. Men aller helst liker jeg å tro at denne tiden er mest slit for lærerstaben på skolen, som må rette og se over tonnevis av ting på kort tid de stakkarene. Og det er jo en liten trøst! :3

Men ja, nå order jeg ikke å skrive mer, det er varmt ute :D!