Tulledikt av meg:
På kryss og tvers rundtomkring Aksla løp vi i etthundreogti
Vi kunne ikke vente til det minuttet vi fikk fri
Ja poster måtte vi saktens finne
For å orienteringsløpet vinne
I en form så nydelig som en skinnende stjerne
løp vi og fikk vridd både kropp og hjerne
etter svaret, og løsningen om hvor det var
ja vi lette både i heim og på gard.
Når vi først etter endeløs leting fant målet
så var vi ikke sene om å slutte med gnålet
opp på en rekke for å skue på gildet
for når vi finner en post må vi da i hvertfall ta bilde!
Hitatt og ditatt i kryssorientering,
ei frå fjordi, frå dali og til og med en øyavéring.
Til slutt når vi alle flagg hadde samlet
i lyset og mørket vi gikk der og famlet
Hva skulle vi gjøre, nå da det var over
rådløse var vi, ja det jeg deg lover.
Til slutt ble det flokkspill og litt strategi
jaget etter ballen fikk latteren på gli.
Litt fotball det ble det før vi måtte fare,
og når vi først fikk gå, ja da var vi snare
vi ventet lengre enn tjue minutter på kanten
og da først kom bussen, når jeg mistet vanten.
Så kom vi oss hjem i dag igjen,
jeg skriver litt matte, smått om sen
despair, fear og opgitthet er det jeg nå føler
jeg bør nok konse, før jeg juicen søler.
No comments:
Post a Comment