Det sies at i sommerhalvåret i turistsesongen har Geiranger over 3000 overnattingsgjester samt 500 dagsgjester hver dag når det er på topp. Dette står i sterk kontrast til vinterhalvåret da bygda med sine 220 fastboende ligger stille til blandt fjell og fjorder, med bare en vei åpen som knytter dem til omverdenen.
I går dro jeg til Geiranger sammen med Birgitte, Janika, Mamma og søstrene mine. Vi dro også sammen med de andre tyskerne og deres vertsfamilier og noen av lærerene fra skolen vår.
På programmet stod omvisning rundt i Geiranger av min venninne Marit, som er oppvokst på en av de eldste gårdene i bygda. (Hvis noen har vært der og sett "løvetannåkeren", så er det gården ovenfor denne.) Det var ikke så veldig godt organisert, for lærerne hadde egentlig latt alt opp til stakkars Marit, som ikke egentlig visste hva vi var ute etter å se. Jeg gikk sammen med henne og tvillingsøsteren Inger nesten hele tiden, så jeg følte at jeg fikk en del mer ut av omvisningen enn kanskje alle de andre gjorde siden Marit fortalte meg mye om stedene vi passerte.
Etter omvisningen som inkluderte tunet på gården, skolen i bygda, moods of norway butikken i Geiranger og andre små søte steder, var det på tide å samle troppene for en kort tur opp til sæteren til Marits familie. Det var en 5-10 minutters biltur opp på fjellet over Geiranger og en vel 20. minutters gåtur oppover en rås. Når vi var opp på sæteren låste Marit opp selet og hytta, og alle sammen grillet mat og hadde det koselig.
Jeg ble med Marit bort til en liten hule i fjellet der det rant ferskvann - utrolig godt drikkevann.
Senere kjøpte jeg meg en sånn PUMA-etterligning tskjorte med "NORGE" på og en elg istedet for den klassiske pumaen. Har en likedan en fra Hokkaido med Bjørn og "KUMA"..
No comments:
Post a Comment