Håpløs samtale

Noen dager hender det at man kommer utfor personer som gjør at man får det fysisk vondt inni seg når sier noe. Kanskje ikke hver gang de snakker, men når de kommer med noe sånt som det under, da er det lov til å bli passe oppgitt.

Samtale (Den forgikk nogenlunde slik) :

Jente X: [til meg] "Du, skal du være russ i Japan eller?"

Venn av meg: "De har ikke russefeiring i Japan, det er jo en Norsk tradisjon."

Meg: "Stemmer det ja, det er nok bare i Norge."

Jente X: "Men skal du ikke feire alene da? Være russ der borte liksom alikevel?"

Venn av meg: "Alene?.."

Jente X: "Ja, hadde det vært meg så hadde jeg gjort det altså!"

Jente X: "Så du får ikke være russ der borte? Seriøst, det er jo bedre å være russ enn å dra dit da."

Venn av meg: "Russefeiringa er jo ikke en så stor greie da.."
Jente X: "Det er den eneste grunnen til at jeg går på skolen.."

Meg: "Så du mener at det er bedre å gå to uker av livet ditt wasted og fyllesyk, enn å ha på CV'en om ti år når man søker jobb at man har vært i utlandet og studert et nytt språk?"

Jente X: "Ja"

-latter-

Meg: "Ok, det synes jeg egentlig var et veldig blondt utsagn."

Her fulgte det litt om at jeg tok meg for nær av ting, og at jeg var dum som mente at hun var blond med det utsagnet..

Meg: "Ok, det var ikke ment som direkte personlig angrep mot deg, jeg bare sier at slike utsagn er ganske blonde."

-De andre rundt bordet er tydligvis enig med meg-
Jente X: "Du har jo mange blonde utsagn du også da, som f.eks at jeg er blond."
Jente X: *mumler* "Jeg blir så irritert på deg.."

Etter latter fulgte stillhet, og deretter måtte jeg av i min havn. (Compare it to my bus-stop. >_>)

Får jeg lov til å bli litt oppgitt over dette? Noen meninger? Comments plz.

PS: Jeg er vel hjemme innen det er på tide for mine nåværende klassekamerater å være russ. Skal også ta opp igjen et skoleår, så noen russefeiring for meg er det nok ikke snakk om før i 2011. Jeg har dessuten sagt før at jeg ikke vil være russ, noe jeg holder meg til.