Shimon, Maatin og sjuk skravling.

Syk samtale, feminisme, og memory lane.

I kveld har jeg snakket på Skype med Martin og Simon, to sneaky duster av noen gutter som er mannsjåvinistiske som fy, og som tror de eier verden. Men de har tøff musikksmak da, det skal de ha. Han ene hører på rosa japansk jentepop, og den andre på daft punk og heavy metall. Begge er genrer jeg godt kan like, bare jeg blir gitt en sjangs.

Dette kommer nok ikke til å bli noen lang oppdatering, jeg må bare få snakket litt om disse kule folka, som jeg har fått æren av å få en sjangs til å bli kjent med. Hva sier du? Hvorfor jeg har fått en sjangs til å bli kjent med dem? Hvordan i helsike en sunnmøring skulle ønske å bli kjent med en romsdalspus og et trøndersvin? Nei gudene skal vite at det sannelig var et godt spørsmål.

Uansett, de er dumme, de er sneversynte, de er rare, og de skal til japan sammen med meg. Selvfølgelig er det reisefølget mitt jeg snakker om, hvem ellers skulle det være? Jeg kommer ikke på en eneste godtatt grunn for at jeg skulle ønske å bli kjent med en trønder og en romsdaling hvis det ikke hadde vært for utvekslingen, de er jo rare arter begge to.

Martin og Simon er uenige om mye, homofili for eksempel. Der Martin er for, er Simon i mot. Martin er ikke politisk interessert, mens Simon lener seg mot høyresiden av partilinja. Martin er langdistanseløperen med japansk rosapop, Simon er daft-punkeren med sprinttalentet. Men en ting er de aktens enige om, tegnespillet på jippii.no feyler hardt når det blir tatt for seriøst, og Japan er noe som prioriteres høyt i livet. Jeg er forsåvidt enig i begge disse utsagnene.

Jeg skal skrive noe fornuftig om denne syke samtalen i morra, i dag, senere. poof.

Skrikende Giraffer og Horrorbunnies

すばらしい夏の晩です。

- Subarashii natsu no ban desu.

Det er en tidlig, varm sommernatt. Klokken har akkurat passert en og tjue minutter over midnatt, sekund for sekund, der den står i mørket. Til høyre for døren viser kalenderen at Juli måned allerede er på hell, og at august snart vil ta over med sine stekende soldager og modne blåbær opp og i mente. Klapringen fra et sett hender som febrilsk trykker på tastaturknapper på en ganske klosset, stor HP-laptop er det eneste som bryter stillheten foruten tikkingen fra klokken i det lille rommet. "Det er en nydelig sommerkveld." skriver hendene med innøvd presisjon i en åpen nettside der layouten er preget av klare blåfarger, komplimentert av orange fargetoner som gjør helhetsinntrykket ganske forstyrrende.


(EGENTLIG BLE DENNE POSTET LIKE, I SEPTEMBER. HIHI.)
Jaha, så har jeg altså summet meg nok til å få oppdatert denne tilsynelatende forlatte bloggen. De siste tre månedene har tiden gått meg hus forbi raskere enn en gepard i fullt firsprang, og oppdateringer har det blitt veldig lite av. På grunn av dette føler jeg på meg at denne bloggposten kommer til å bli noe så sinnsykt lang, siden jeg har gått og samlet opp ting å skrible om i over tre hele måneder by now.

Jeg har også på følelsen av at jeg kommer til å bruke en del tid på å faktisk få denne publisert, i og med at det finnes grenser på hvor lenge jeg gidder å sitte og skrive ned ting i bloggen en varm sommerdag. Men nå som det er sagt kan jeg vel egentlig bare begynne å skrive om ting, selv om jeg ikke er helt sikker på hvilken rekkefølge man bør ta ting i. (Ja, nå har jeg allerede klart å utsette denne bloggposten i nesten en måned til, så det er vel sannelig på tide.)

Da starter jeg med å anbefale og snakke litt om en bokserie som igjen har fanget oppmerksomheten min etter at jeg ble ganske overveldet av den første boken i fjor vår. Serien heter Twilight-sagaen, og består per dags dato av tre gjennomtenkte og utrolig spennende bøker, alle på godt over 500 sider. Disse her kan lett konkurrere med Harry Potter, bare så det er sagt. Ja, før man glemmer det er det vel også lurt å nevne at det førstkommende Lørdag er klart for utgivelsen av den fjerde og -så vidt jeg vet- siste boken i denne utrolige kjærlighetshistorien om en livsfarlig Vampyr og en normal menneskejente.
Jeg regner med dette ikke med "Midnight Sun", et prosjekt som forfatteren har tenkt og gjennomføre ganske snart. Denne tittelen er arbeidstittelen på bok nummer en - Twilight - sett fra vampyren Edwards perspektiv.




Bøkene som har kommet så langt heter "Twilight" (2005), "New Moon" (2006), "Eclipse" (2007) og den som kommer nå på lørdag blir hetende "Breaking Dawn" (2008). Som man ser av utgivelsesårene på titlene så har denne utrolige forfatteren klart å skrive en hel bok hvert eneste år siden 2005 om Vampyren Edward Cullen, hans udødelige familie, og hans eneste flammé - Isabella Swan. Stephenie Meyer, forfatter og trebarnsmor, har også skrevet en litt mer 'voksen' roman som gis ut senere i 2008. Tittelen på denne er "The Host" og er beskrevet som "Det eneste trekant-kjærlighetsdramaet som bare involverer to kropper." Definitivt verdt å sjekke ut. Hjemmesiden til forfatteren (på engelsk) er http://www.stepheniemeyer.com/ og er fupakket med informasjon og oppdateringer om Twilight-sagaen og andre prosjekter hun holder på med. (Som sagt, dette var skrevet for en stund siden, så Breaking Dawn har selvfølgelig kommet ut nå, den anbefales.)





Tja, hva skal jeg eller finne på å skrive om da? Jeg får sjekke gjennom etikettene jeg merket dette innlegget med når jeg begynte å skrive det, og se om jeg får noen idéer.

Jo, det kan jeg godt skrible ned et par ord om. Jeg er utrolig lei av å snakke om utvekslingsåret mitt nå, det går ikke en dag uten at en eller annen merkelig person spør meg om det, og det går ikke en dag uten at jeg sier akkurat det samme som dagen før det. Det mest populære spørsmålet må vel være "Når reiser du?" og nesten samtlige reagerer med et "Hvorfor det?" når jeg svarer som sant er at jeg mest sannsynelig reiser i midten av Mars måned, 2009. Det faller ikke folk inn at ikke alt er akkurat slik som i Norge med hensyn til skolestart og sånt, så det ender opp med at jeg må forklare hver eneste gang. Noe som forsåvidt også irriterer meg er at lærere og elever på skolen min også spør om dette, selv om det sikkert ble sagt mange ganger før sommerferien. Flere har gitt uttrykk for at de faktisk trodde at jeg skulle reise nå, i august, slik som de som reiser til USA og England gjør, men det skal jeg jo ikke. Jeg blir gående på Akademiet VGS i Ålesund på realfagslinja i hele 6 måneder til før avreisetidspunktet begynner å nærme seg noe særlig. Jeg lurer litt på hvorfor jeg skriver dette, det er jo ikke sånn at alle som lurer på det kommer til å lese bloggen min eller noe, men det er greit å ha sagt det i alle fall.



Og ellers da? Et annet spørsmål jeg har fått en del er "Hvordan var det på den derre japsegreia i Oslo da?". Det er jo veldig kosleig at folk lurer, så nå skal jeg jammen skrive en del om det.

"Japsegreia" som folk kaller det het egentlig "Soracon" og er det første norske sommerconnet som ble arragert for første gang den 2 og 3. august i år. Det hele foregikk i Oslo, på Veitvet Bowling den første dagen, og Oslo Kongressenter den andre dagen. Men hva er egentlig Soracon? Jo, sånn egentlig så er det en ansamling freaks som forguder Japansk populærkultur og som kommer dit for å menge seg med 'likesinnede'. Vel, det hørtes jo ganske sykt ut egentlig, og det er det jo ikke. Soracon er rett og slett et treff for folk som interesserer seg for Japan, og med Japansk populærkultur i hovedfokus. (Manga, Anime, Cosplay, J-rock, etc.)

Uansett, nå skifter jeg fra informasjonsmodus til 'firsthand forteller'-modus, you are warned.

Soracon var bare så utrolig særdeles awesome at det knapt kan beskrives med ord. Men la oss ta det som en 'reportasje' for at det ikke skal ende opp som et avsnitt av boblende entusiasme og hyperaktive utsagn fra min side.

-x-

Fredag 1. august, 2008.

Klokka var 4:30 da alarmen på den gammeldagse metallvekkerklokka mi gikk av med et infernalsk ring. Lyden kunne vel ha fått hvem som helst til å sprette opp på få sekunder, men utrolignok så vekte den bare meg. Resten av huset sov søtt når jeg sjekket over bagasjen, pakket ned ting som mobil, kamera og iPod i siste liten, og sørget for underholdning på den lange turen nedover mot landets hovedstad. Jeg fikk tid til en kjapp frokost, og mens jeg satt der så merket jeg at resten av huset hadde så smått begynt å våkne til live, av romstrerende lyder fra skap og skuffer i etasjen over. Klokken hadde rukket å bli 5:50 før jeg var klar til å reise, og 6:10 kjørte vi ut fra Uggedalen med fire personer, store forventninger, og ting og tang nok til å underholde oss de neste 8-9 timene.

Så mye om akkurat bilturen nedover har jeg ikke å si, desverre, for den var ganske begivenhetsløs og ordinær-kjedelig-normal.

Skal oppdatere denne snart.
Poster denne bloggposten nå, fordi jeg føler på meg at den aldri ville ha blitt postet om ikke. Gud. D: EG DØYR.

Her har dere en grufull kanin mens dere venter på at jeg skal oppdatere.

Juni, Juli summary + upcoming.

Juni og Juli måned;

Her kommer en liten stikkords/setnings-summary av de to siste månedene.

- Skoleavslutning, klasseavsluting på Baronen Bowling i Spjelkavika.
- Sommerferien starter.
- Sammenkomst hos Barbara.
- Sommerjobb; START!
- Lazer-zone med Barbara, Helene, Olav, Vegard and others. (Mer om dette.)
- Japansk; Learn!
- Utendørs boblebad; GET!
- Paviljong; GET!
- Kattunger; GET!
- Begynt å lage "Cosplay" til Soracon.
- Planlagt cosplay til Desucon 3.
- Soracon dato gone public; 2-3 august.
- Nedtelling til Breaking Dawn release; BEGIN!
- Forfremmet til Reserve-Admin under Sensei på www.japani.no!

Neste post vil ha mer om følgende:

Japani, Soracon, Sommerjobb, Utveksling, Bøker, Annet?

AFS, Grilling og Eksamenstid.

"Kjære Lisa!

Du har fått plass på AFS-programmet til Japan med avreise i mars 2009."

Ja! Nå er det endelig bestemt. Jeg skal til Japan for å gå på skole i et år der i 2009 om ikke skjebnen er ond og vil det annerledes. Det har vært en veldig lang og slitsom søknadsprosess som har tatt godt og vel 7 måneder om man regner det fra den dagen jeg sente inn første norske søknadsskjema til AFS. (1. desember), men hva betyr vel det? Jeg kom inn etter mye om og men, og føler meg nå veldig lettet siden jeg slipper å bekymre meg over søknaden hele tiden. Samtidig som meg skal også Martin Morset reise, og kanskje Sanna også hvis hun kommer inn. Dette er folk jeg ikke har møtt, men har snakket en del med på msn o.l. Sanna er fra Stranda, tror jeg, og det er jo ikke så alt for langt herfra. Har funnet ut at det i alle fall er en annen person fra Møre og Romsdal som har fått plass på programmet, jeg vet bare ikke hvem han er eller hva han heter, hehe. Han er visst fra Molde av det jeg forsto på AFS. Grunnen til at jeg vet dette var at det etter at vi var godtatt og hadde kommet inn oppsto spørsmål om vi ble for gamle til å reise after all, siden AFS Japan hadde forandret regelene sine nylig for neste år. Så teknisk sett blir jeg hele to måneder for gammel for programmet, med mine 18 år og 1 mnd ved utreise. Men det ble til at både jeg og han fra Molde som også falt som offer for denne nye regelen får reise. Og det er jo bra, er det ikke? Det å være føst tidlig på året kan være en pain in the ass noen ganger. For den regelen ble gjeldende ca. alle som var født før første april, og jeg er født 2. februar :3

Anyways, alt er bare happy happy nå, siden alt har ordnet seg after all. Jeg har egentlig bare godt å si om AFS, selv om hele søknadsprosessen halte seg ut og tok lang tid. Det var også delvis min feil, siden jeg bor på en avsidesliggende plass, og jeg brukte litt lengre tid enn jeg skulle på å få de rette papirene stemplet og underskrevet av skolen. Da de sa at vi kanskje ikke fikk reise så jeg rødt et lite sekund though, men alt har jo ordnet seg som sagt. :3

"Grilling i fjøra! Med et kobbel sinnsyke personer.."

I går, en helt vanlig kjedelig skoledag uten at noe spesielt å bite seg merke i skjedde, fikk jeg plutselig vite av Helene at vi måtte handle grillmat etter skolen, fordi vi skulle til Vegsund og grille i fjøra. Jeg insisterte selvsagt på at vi måtte prøve ut de nye og good-looking grilllaksepølsene som er laget av ren laks og som smaker pølse og som er veldig sunt ifg. reklamen men som egentlig er stappet til døde med tilsetningsstoffer og andre unevneligheter som man ikke før proppe kroppen sin full av. Det ble til at vi tok bussen til Moa etter skolen, og handlet på Coop Obs! HYPERMARKED - det ble desverre ikke laksepølser. Vi endte opp med kyllingfilét og en slags kryddermarinert skummel biff eller noe sånt, og paprika + Minimais.

(Bilde: Mr. Hyggelig Ondskap-Tordensky åpner ei brusflaske.)
Minimaisen så utrolig tørr ut, men vi fikk erfare at den ble god etter at den ble grillet på bøttegrillen til Barbara.

(Bilde: Jeg spiser dumle :3)

Etter dette tok vi buss til Barbara, som bor i et stort fint hus, som et laget av tre.. og som gir deg den kosligste hytte-følelsen ever samtidig som det har alle de supertoppmoderne tingene som vi alle har gjort oss avhengig av gjennom knapt et og et halvt decade. De har en sykt stor hage som bare er elskbar over elskelig over alt! Og så har de stereoanlegg på kjøkkenet som kjører radio når man slår det på! Jeg kan med hånda på hjertet si at jeg elsker kjøkkenet til familien Ruiken. Vi brukte i underkant av to timer på å lage til fjorten grillspyd, spise vannmelon, spise sjokoladepudding, spise spaghetti med kjøttbollesaus, og på å la oss fascinere av kullsyrevann-lageren som Barbara fint demonstrerte hvordan virket på kjøkkenet.
(Bilde: Felix og Emilie danser(?)..)

I sekstida så tasslet vi oss nedover mot fjøra, og fant den nydeligste plassen jeg noengang har sett! Det var så perfekt som

(Bilde: Barbara lager grillspyd.) det overhode kan bli :'D Minus alle skjella som lå strødd utover alt p.g.a at måsene hadde hatt festmåltid der. Vi rydda og begynte smått om sen å grille noen grillspyd på den søte bøttegrillen vi hadde tatt med oss.

Ja, så der satt vi da, og ventet. Men hva/hvem ventet vi på? Jo, vi ventet på fire tullinger som klarte å gå seg bort på bussen (Hvordan er det mulig?!). Etter en hel time med venting så kom de endelig over bakketoppen. Mr. Hyggelig Ondskap-Tordensky, Mr. Kjempeglis Sol, Vegard og Emilie! Vi ble der i omtrent to og en halv time etter dette, før Helene måtte stikke for å rekke en fergen hjem igjen. Da hadde det rukket å bli kaldt siden sola hadde tatt et svalestup bak fjellene, så vi gikk alle oppover igjen. Olav, Felix og Vegard ble med Emilie hjem igjen, og selv ble jeg med Barbara opp for å hente skolesekken min og si hade til Helene. Vel opp møtte vi pappaen til Barbara igjen, som ble kjempeglad for at vi hadde spart noen grillspyd som han kunne få smake på, og vi så også et glimt av AFS-studenten "Jen" (?) fra Thailand som har bodd hos dem det siste året. Han holdt på å lage seg mat, så han sa ingenting xD! Katten til Barbara var like stille som før vi dro til føra, men han knurret som ei bikkje når den ekte hunden, Obelix, kom ut i gangen.

Etter dette stakk jeg og Barbara til Emilie, der vi satt på varandaen og snakket om alt og ingenting til klokka ble midnatt. Da stakk alle hver til sitt siden folk skulle på jobb dagen etterpå (i dag.)

Tror forresten at Barbaras syn på cookies og kjeks, som hun elsker, er ødelagt for alltid av Vegard, Mr. Hyggelig-Ondskap og Mr. Kjempeglis Sol. Stakkars Barbara ):

(Helene slapper av..)

Eksamenstid!

Nå har ukene kommet da eksamen og tentamener er et veldig relevant tema. Med matte-tentamen bare 1 og en halv uke unna, og muntlig eksamen rett etter det (sett at vi faktisk kommer opp, noe som ikke er helt sikkert) så er det kindof stress på skolen om dagen. Men aller helst liker jeg å tro at denne tiden er mest slit for lærerstaben på skolen, som må rette og se over tonnevis av ting på kort tid de stakkarene. Og det er jo en liten trøst! :3

Men ja, nå order jeg ikke å skrive mer, det er varmt ute :D!

Gymdikt!

Så ble det gym alikevel..

Tulledikt av meg:

På kryss og tvers rundtomkring Aksla løp vi i etthundreogti
Vi kunne ikke vente til det minuttet vi fikk fri
Ja poster måtte vi saktens finne
For å orienteringsløpet vinne

I en form så nydelig som en skinnende stjerne
løp vi og fikk vridd både kropp og hjerne
etter svaret, og løsningen om hvor det var
ja vi lette både i heim og på gard.

Når vi først etter endeløs leting fant målet
så var vi ikke sene om å slutte med gnålet
opp på en rekke for å skue på gildet
for når vi finner en post må vi da i hvertfall ta bilde!

Hitatt og ditatt i kryssorientering,
ei frå fjordi, frå dali og til og med en øyavéring.
Til slutt når vi alle flagg hadde samlet
i lyset og mørket vi gikk der og famlet

Hva skulle vi gjøre, nå da det var over
rådløse var vi, ja det jeg deg lover.
Til slutt ble det flokkspill og litt strategi
jaget etter ballen fikk latteren på gli.

Litt fotball det ble det før vi måtte fare,
og når vi først fikk gå, ja da var vi snare
vi ventet lengre enn tjue minutter på kanten
og da først kom bussen, når jeg mistet vanten.

Så kom vi oss hjem i dag igjen,
jeg skriver litt matte, smått om sen
despair, fear og opgitthet er det jeg nå føler
jeg bør nok konse, før jeg juicen søler.

Fransk i gangen.

"Nous pouvons commencer tout de suite!"

"La brosse, le peigne et les ciseaux." Sier fransklæreren og vil at vi skal oversette det. Det er jo ikke en stor oppgave, men i en gang som holder sikkert 28 varmegrader eller noe, er det ikke så lett å tenke fransk. Nå det strengt tatt ikke helt en gang, mer et slags møterom mellom lærerrom, den ordinære gangen og grupperommene tvers ovenfor heisen fra 1988. Uansett - her sitter vi da, trøtte og slitne mens vi bare venter på at timen(e) skal være over slik at vi kan hive oss på bussen opp til Aksla stadion for to timer med 'gym'. I mitt og en hel del andres tilfeller derimot, er det vel mer en slags 'slappe-av' time - siden omtrent samtlige glemte gymklær i den tro at det var mandag i dag. (Greit, det var kanskje en overdrivelse, men alikevel..)

En ekstra dag på helgen gjør at man mister helt oversikten over trivielle ting som ukedager, plikter, lekser og alt annet som er viktig i livene våre. Og det skal jeg bare få ha sagt, folk går hals over huse når det er en ekstra helligdag etter helgen altså. Dette har jeg opplevd first-hand fra midt inne i Coop Obs! Hypermarked en varm lørdag i 15-tiden. Jeg prøvde å halvveis telle, halvveis rekne meg til hvor mange mennesker som stod i kø foran kassene akkurat da vi stod der, og kom frem til at det måtte være en plass mellom tre og firehundre. Da var det også en tilsvarende mengde med mennesker inne i butikken som ikke stod i kø, men som handlet fremdeles. Jeg følte meg nesten helt uvel der jeg stod, men måtte le høyt når jeg så at en gutt som hadd plukket med seg en Donald Pocket som han skulle kjøpe, la den fra seg fordi han hadde lest den ut før han kom frem til kassen. Men alt tatt i betraktning syns jeg det gikk temmelig kjapt å komme frem til den smilende blonde kassadamen i kasse 10, det var jo tross alt bare 45 minutter til butikken skulle stenge, og det var tross alt en helligdag to dager etter. Det hjalp vel lite på trafikken at halvparten av alle som var der bare hadde kommet dit for å få med seg supertilbudet til Coop Obs denne helga - 6 1.5L Coca-Cola til prisen av 3! Men jaja, slik er det. Når jeg kom frem til kassa etter 30 minutter i folkehavet, hadde både sjokoladen og kroneisen smeltet - til min store forferdelse.

Jaha. I dag, den 13. mai, 2008 kommer omtrent 8000 mennesker til å dø av AIDS-relaterte saker, nærmere 40,000 av sult - halvparten av dem barn, men bare rundt 7000 mennesker kommer til å dø av forskjellige årsaker i USA.

Men, over til noe mye viktigre. DET ER VARMT HER INNE! Å herre gud, så varmt det er. Jeg vil ha en bøtte med is! Pronto! Noe jeg selvfølgelig ikke kommer til å få. På dager som disse ønsker jeg faktisk å møte på russen.

Huff, jeg kommer til å legge til bilder + oppdatere denne posten senere. Nå er det for varmt til å skrive noe mer.

@ Dads

Finevær, langhelg og endless boredom.

Langhelgen er her! Fire dager med bekymringsløse fridager, eller er de det? Vi som har fått så mye lekser at vi sitter begravd til lagt oppover ørene i bøker og skolesaker kan vel egentlig bare gråte. Akkurat i dette øyeblikket når jeg skriver dette sitter jeg på rommet mitt i mørket, min lille vampyrhule som vi kaller det her i huset, og kjeder meg. Jeg kunne helt sikkert ha brukt tiden min på noe utrolig fornuftig eller morsomt, men jeg klarer det bare ikke. Ute brenner solen på himmelen med en sånn kraft at jeg tror jeg kommer til å besvime hvis jeg går ut, og inne er det egentlig ikke stort bedre. Det er varmt, og jeg takler ikke varmen. Misforstå meg rett, jeg liker vår og sommer, men varmen og alt lyset tar knekken på meg. Det er en grunn til at jeg elsker høstens kalde vindgufs, isende regnskyll og sene stormer. Mørket om høsten er også perfekt, det er alltid enten mørkt eller skumringsaktig, aldri helt lyst - med mindre det er tidlig i årstiden selvfølgelig.

Nevnte jeg forresten at jeg er hos pappa? Jeg har ikke vært her siden desember, så jeg ble positivt overrasket over hvor fint huset har blitt i løpet av mitt fravær. Hele greia ser jo nyoppusset ut, noe det sikkert er for alt jeg vet, men det har stil, og det er bra. Spesielt liker jeg det knøttlille badet i kjelleren som det er bilde av til høyre, det er så avslappende! Nedenfor her ser dere et bilde av stua, som er ganske koselig men ikke helt super. Jeg er vandt med litt rot rundt omkring, men her i huset er alt overraskende ryddig til enhver tid, får jeg inntrykk av. Men det kan vel egentlig bare vær 'my imagination gone wild' eller noe sånt da. Jeg er her jo ikke så ofte at det gjør noe, og aldri lenge av gangen.

Nuja, slik er livet.

Søstrene mine sitter i sofaen og ser på TV i stua.
De eneste lyskildene i rommet mitt akkurat nå er skjermene til mine to pc'er. Den ene skriver jeg dette på, og den andre viser at jeg har 6 timer igjen å vente før Code Geass Sesong 1 er ferdig nedlastet i .mkv format. I en annen tab i firefox har jeg åpen nettsiden til Akademika bokhandel, der jeg ser etter "Genki I" bøkene som jeg har hørt skal være temmelig greie japansklærebøker for nybegynnere. Rommet mitt er koselig. Jeg liker rommet mitt.





Ellers i dag har ingenting spennende skjedd, det er minimum aktivitet på Japani som jeg har fått med meg, og jeg har ingenting spesielt å se på. Eller vent litt, jeg har Soul Eater episode 5 og Nabari no Ou episode 5 som jeg har tenkt å se litt på senere. Jeg liker begge seriene veldig godt. SE er utrolig nyskapende og annerledes enn alt annet jeg har sett, først tenkte jeg at den var kjedelig, men den har en viss sjarm som bare drar oppmerksomheten din til seg. Nabari no Ou er bare en utrolig koselig serie om ninjaer, som har en veldig annerledes tegnestil, med nydelige bakgrunnsbilder og fine karakterer. Man får en liten 'Naruto' - feeling av den, mend dette er såpass annerledes en denne at Nabari no Ou går rett inn på lista over serier jeg skal følge med på denne sesongen.

Uh, anyways - jeg får heller oppdatere denne posten senere, for nå orker jeg ikke skrive stort mer.

Til vi sees igjen,

- Lisaixl