I kveld har jeg snakket på Skype med Martin og Simon, to sneaky duster av noen gutter som er mannsjåvinistiske som fy, og som tror de eier verden. Men de har tøff musikksmak da, det skal de ha. Han ene hører på rosa japansk jentepop, og den andre på daft punk og heavy metall. Begge er genrer jeg godt kan like, bare jeg blir gitt en sjangs.
Dette kommer nok ikke til å bli noen lang oppdatering, jeg må bare få snakket litt om disse kule folka, som jeg har fått æren av å få en sjangs til å bli kjent med. Hva sier du? Hvorfor jeg har fått en sjangs til å bli kjent med dem? Hvordan i helsike en sunnmøring skulle ønske å bli kjent med en romsdalspus og et trøndersvin? Nei gudene skal vite at det sannelig var et godt spørsmål.
Uansett, de er dumme, de er sneversynte, de er rare, og de skal til japan sammen med meg. Selvfølgelig er det reisefølget mitt jeg snakker om, hvem ellers skulle det være? Jeg kommer ikke på en eneste godtatt grunn for at jeg skulle ønske å bli kjent med en trønder og en romsdaling hvis det ikke hadde vært for utvekslingen, de er jo rare arter begge to.
Martin og Simon er uenige om mye, homofili for eksempel. Der Martin er for, er Simon i mot. Martin er ikke politisk interessert, mens Simon lener seg mot høyresiden av partilinja. Martin er langdistanseløperen med japansk rosapop, Simon er daft-punkeren med sprinttalentet. Men en ting er de aktens enige om, tegnespillet på jippii.no feyler hardt når det blir tatt for seriøst, og Japan er noe som prioriteres høyt i livet. Jeg er forsåvidt enig i begge disse utsagnene.
Jeg skal skrive noe fornuftig om denne syke samtalen i morra, i dag, senere. poof.
