AFS, Grilling og Eksamenstid.

"Kjære Lisa!

Du har fått plass på AFS-programmet til Japan med avreise i mars 2009."

Ja! Nå er det endelig bestemt. Jeg skal til Japan for å gå på skole i et år der i 2009 om ikke skjebnen er ond og vil det annerledes. Det har vært en veldig lang og slitsom søknadsprosess som har tatt godt og vel 7 måneder om man regner det fra den dagen jeg sente inn første norske søknadsskjema til AFS. (1. desember), men hva betyr vel det? Jeg kom inn etter mye om og men, og føler meg nå veldig lettet siden jeg slipper å bekymre meg over søknaden hele tiden. Samtidig som meg skal også Martin Morset reise, og kanskje Sanna også hvis hun kommer inn. Dette er folk jeg ikke har møtt, men har snakket en del med på msn o.l. Sanna er fra Stranda, tror jeg, og det er jo ikke så alt for langt herfra. Har funnet ut at det i alle fall er en annen person fra Møre og Romsdal som har fått plass på programmet, jeg vet bare ikke hvem han er eller hva han heter, hehe. Han er visst fra Molde av det jeg forsto på AFS. Grunnen til at jeg vet dette var at det etter at vi var godtatt og hadde kommet inn oppsto spørsmål om vi ble for gamle til å reise after all, siden AFS Japan hadde forandret regelene sine nylig for neste år. Så teknisk sett blir jeg hele to måneder for gammel for programmet, med mine 18 år og 1 mnd ved utreise. Men det ble til at både jeg og han fra Molde som også falt som offer for denne nye regelen får reise. Og det er jo bra, er det ikke? Det å være føst tidlig på året kan være en pain in the ass noen ganger. For den regelen ble gjeldende ca. alle som var født før første april, og jeg er født 2. februar :3

Anyways, alt er bare happy happy nå, siden alt har ordnet seg after all. Jeg har egentlig bare godt å si om AFS, selv om hele søknadsprosessen halte seg ut og tok lang tid. Det var også delvis min feil, siden jeg bor på en avsidesliggende plass, og jeg brukte litt lengre tid enn jeg skulle på å få de rette papirene stemplet og underskrevet av skolen. Da de sa at vi kanskje ikke fikk reise så jeg rødt et lite sekund though, men alt har jo ordnet seg som sagt. :3

"Grilling i fjøra! Med et kobbel sinnsyke personer.."

I går, en helt vanlig kjedelig skoledag uten at noe spesielt å bite seg merke i skjedde, fikk jeg plutselig vite av Helene at vi måtte handle grillmat etter skolen, fordi vi skulle til Vegsund og grille i fjøra. Jeg insisterte selvsagt på at vi måtte prøve ut de nye og good-looking grilllaksepølsene som er laget av ren laks og som smaker pølse og som er veldig sunt ifg. reklamen men som egentlig er stappet til døde med tilsetningsstoffer og andre unevneligheter som man ikke før proppe kroppen sin full av. Det ble til at vi tok bussen til Moa etter skolen, og handlet på Coop Obs! HYPERMARKED - det ble desverre ikke laksepølser. Vi endte opp med kyllingfilét og en slags kryddermarinert skummel biff eller noe sånt, og paprika + Minimais.

(Bilde: Mr. Hyggelig Ondskap-Tordensky åpner ei brusflaske.)
Minimaisen så utrolig tørr ut, men vi fikk erfare at den ble god etter at den ble grillet på bøttegrillen til Barbara.

(Bilde: Jeg spiser dumle :3)

Etter dette tok vi buss til Barbara, som bor i et stort fint hus, som et laget av tre.. og som gir deg den kosligste hytte-følelsen ever samtidig som det har alle de supertoppmoderne tingene som vi alle har gjort oss avhengig av gjennom knapt et og et halvt decade. De har en sykt stor hage som bare er elskbar over elskelig over alt! Og så har de stereoanlegg på kjøkkenet som kjører radio når man slår det på! Jeg kan med hånda på hjertet si at jeg elsker kjøkkenet til familien Ruiken. Vi brukte i underkant av to timer på å lage til fjorten grillspyd, spise vannmelon, spise sjokoladepudding, spise spaghetti med kjøttbollesaus, og på å la oss fascinere av kullsyrevann-lageren som Barbara fint demonstrerte hvordan virket på kjøkkenet.
(Bilde: Felix og Emilie danser(?)..)

I sekstida så tasslet vi oss nedover mot fjøra, og fant den nydeligste plassen jeg noengang har sett! Det var så perfekt som

(Bilde: Barbara lager grillspyd.) det overhode kan bli :'D Minus alle skjella som lå strødd utover alt p.g.a at måsene hadde hatt festmåltid der. Vi rydda og begynte smått om sen å grille noen grillspyd på den søte bøttegrillen vi hadde tatt med oss.

Ja, så der satt vi da, og ventet. Men hva/hvem ventet vi på? Jo, vi ventet på fire tullinger som klarte å gå seg bort på bussen (Hvordan er det mulig?!). Etter en hel time med venting så kom de endelig over bakketoppen. Mr. Hyggelig Ondskap-Tordensky, Mr. Kjempeglis Sol, Vegard og Emilie! Vi ble der i omtrent to og en halv time etter dette, før Helene måtte stikke for å rekke en fergen hjem igjen. Da hadde det rukket å bli kaldt siden sola hadde tatt et svalestup bak fjellene, så vi gikk alle oppover igjen. Olav, Felix og Vegard ble med Emilie hjem igjen, og selv ble jeg med Barbara opp for å hente skolesekken min og si hade til Helene. Vel opp møtte vi pappaen til Barbara igjen, som ble kjempeglad for at vi hadde spart noen grillspyd som han kunne få smake på, og vi så også et glimt av AFS-studenten "Jen" (?) fra Thailand som har bodd hos dem det siste året. Han holdt på å lage seg mat, så han sa ingenting xD! Katten til Barbara var like stille som før vi dro til føra, men han knurret som ei bikkje når den ekte hunden, Obelix, kom ut i gangen.

Etter dette stakk jeg og Barbara til Emilie, der vi satt på varandaen og snakket om alt og ingenting til klokka ble midnatt. Da stakk alle hver til sitt siden folk skulle på jobb dagen etterpå (i dag.)

Tror forresten at Barbaras syn på cookies og kjeks, som hun elsker, er ødelagt for alltid av Vegard, Mr. Hyggelig-Ondskap og Mr. Kjempeglis Sol. Stakkars Barbara ):

(Helene slapper av..)

Eksamenstid!

Nå har ukene kommet da eksamen og tentamener er et veldig relevant tema. Med matte-tentamen bare 1 og en halv uke unna, og muntlig eksamen rett etter det (sett at vi faktisk kommer opp, noe som ikke er helt sikkert) så er det kindof stress på skolen om dagen. Men aller helst liker jeg å tro at denne tiden er mest slit for lærerstaben på skolen, som må rette og se over tonnevis av ting på kort tid de stakkarene. Og det er jo en liten trøst! :3

Men ja, nå order jeg ikke å skrive mer, det er varmt ute :D!

Gymdikt!

Så ble det gym alikevel..

Tulledikt av meg:

På kryss og tvers rundtomkring Aksla løp vi i etthundreogti
Vi kunne ikke vente til det minuttet vi fikk fri
Ja poster måtte vi saktens finne
For å orienteringsløpet vinne

I en form så nydelig som en skinnende stjerne
løp vi og fikk vridd både kropp og hjerne
etter svaret, og løsningen om hvor det var
ja vi lette både i heim og på gard.

Når vi først etter endeløs leting fant målet
så var vi ikke sene om å slutte med gnålet
opp på en rekke for å skue på gildet
for når vi finner en post må vi da i hvertfall ta bilde!

Hitatt og ditatt i kryssorientering,
ei frå fjordi, frå dali og til og med en øyavéring.
Til slutt når vi alle flagg hadde samlet
i lyset og mørket vi gikk der og famlet

Hva skulle vi gjøre, nå da det var over
rådløse var vi, ja det jeg deg lover.
Til slutt ble det flokkspill og litt strategi
jaget etter ballen fikk latteren på gli.

Litt fotball det ble det før vi måtte fare,
og når vi først fikk gå, ja da var vi snare
vi ventet lengre enn tjue minutter på kanten
og da først kom bussen, når jeg mistet vanten.

Så kom vi oss hjem i dag igjen,
jeg skriver litt matte, smått om sen
despair, fear og opgitthet er det jeg nå føler
jeg bør nok konse, før jeg juicen søler.

Fransk i gangen.

"Nous pouvons commencer tout de suite!"

"La brosse, le peigne et les ciseaux." Sier fransklæreren og vil at vi skal oversette det. Det er jo ikke en stor oppgave, men i en gang som holder sikkert 28 varmegrader eller noe, er det ikke så lett å tenke fransk. Nå det strengt tatt ikke helt en gang, mer et slags møterom mellom lærerrom, den ordinære gangen og grupperommene tvers ovenfor heisen fra 1988. Uansett - her sitter vi da, trøtte og slitne mens vi bare venter på at timen(e) skal være over slik at vi kan hive oss på bussen opp til Aksla stadion for to timer med 'gym'. I mitt og en hel del andres tilfeller derimot, er det vel mer en slags 'slappe-av' time - siden omtrent samtlige glemte gymklær i den tro at det var mandag i dag. (Greit, det var kanskje en overdrivelse, men alikevel..)

En ekstra dag på helgen gjør at man mister helt oversikten over trivielle ting som ukedager, plikter, lekser og alt annet som er viktig i livene våre. Og det skal jeg bare få ha sagt, folk går hals over huse når det er en ekstra helligdag etter helgen altså. Dette har jeg opplevd first-hand fra midt inne i Coop Obs! Hypermarked en varm lørdag i 15-tiden. Jeg prøvde å halvveis telle, halvveis rekne meg til hvor mange mennesker som stod i kø foran kassene akkurat da vi stod der, og kom frem til at det måtte være en plass mellom tre og firehundre. Da var det også en tilsvarende mengde med mennesker inne i butikken som ikke stod i kø, men som handlet fremdeles. Jeg følte meg nesten helt uvel der jeg stod, men måtte le høyt når jeg så at en gutt som hadd plukket med seg en Donald Pocket som han skulle kjøpe, la den fra seg fordi han hadde lest den ut før han kom frem til kassen. Men alt tatt i betraktning syns jeg det gikk temmelig kjapt å komme frem til den smilende blonde kassadamen i kasse 10, det var jo tross alt bare 45 minutter til butikken skulle stenge, og det var tross alt en helligdag to dager etter. Det hjalp vel lite på trafikken at halvparten av alle som var der bare hadde kommet dit for å få med seg supertilbudet til Coop Obs denne helga - 6 1.5L Coca-Cola til prisen av 3! Men jaja, slik er det. Når jeg kom frem til kassa etter 30 minutter i folkehavet, hadde både sjokoladen og kroneisen smeltet - til min store forferdelse.

Jaha. I dag, den 13. mai, 2008 kommer omtrent 8000 mennesker til å dø av AIDS-relaterte saker, nærmere 40,000 av sult - halvparten av dem barn, men bare rundt 7000 mennesker kommer til å dø av forskjellige årsaker i USA.

Men, over til noe mye viktigre. DET ER VARMT HER INNE! Å herre gud, så varmt det er. Jeg vil ha en bøtte med is! Pronto! Noe jeg selvfølgelig ikke kommer til å få. På dager som disse ønsker jeg faktisk å møte på russen.

Huff, jeg kommer til å legge til bilder + oppdatere denne posten senere. Nå er det for varmt til å skrive noe mer.

@ Dads

Finevær, langhelg og endless boredom.

Langhelgen er her! Fire dager med bekymringsløse fridager, eller er de det? Vi som har fått så mye lekser at vi sitter begravd til lagt oppover ørene i bøker og skolesaker kan vel egentlig bare gråte. Akkurat i dette øyeblikket når jeg skriver dette sitter jeg på rommet mitt i mørket, min lille vampyrhule som vi kaller det her i huset, og kjeder meg. Jeg kunne helt sikkert ha brukt tiden min på noe utrolig fornuftig eller morsomt, men jeg klarer det bare ikke. Ute brenner solen på himmelen med en sånn kraft at jeg tror jeg kommer til å besvime hvis jeg går ut, og inne er det egentlig ikke stort bedre. Det er varmt, og jeg takler ikke varmen. Misforstå meg rett, jeg liker vår og sommer, men varmen og alt lyset tar knekken på meg. Det er en grunn til at jeg elsker høstens kalde vindgufs, isende regnskyll og sene stormer. Mørket om høsten er også perfekt, det er alltid enten mørkt eller skumringsaktig, aldri helt lyst - med mindre det er tidlig i årstiden selvfølgelig.

Nevnte jeg forresten at jeg er hos pappa? Jeg har ikke vært her siden desember, så jeg ble positivt overrasket over hvor fint huset har blitt i løpet av mitt fravær. Hele greia ser jo nyoppusset ut, noe det sikkert er for alt jeg vet, men det har stil, og det er bra. Spesielt liker jeg det knøttlille badet i kjelleren som det er bilde av til høyre, det er så avslappende! Nedenfor her ser dere et bilde av stua, som er ganske koselig men ikke helt super. Jeg er vandt med litt rot rundt omkring, men her i huset er alt overraskende ryddig til enhver tid, får jeg inntrykk av. Men det kan vel egentlig bare vær 'my imagination gone wild' eller noe sånt da. Jeg er her jo ikke så ofte at det gjør noe, og aldri lenge av gangen.

Nuja, slik er livet.

Søstrene mine sitter i sofaen og ser på TV i stua.
De eneste lyskildene i rommet mitt akkurat nå er skjermene til mine to pc'er. Den ene skriver jeg dette på, og den andre viser at jeg har 6 timer igjen å vente før Code Geass Sesong 1 er ferdig nedlastet i .mkv format. I en annen tab i firefox har jeg åpen nettsiden til Akademika bokhandel, der jeg ser etter "Genki I" bøkene som jeg har hørt skal være temmelig greie japansklærebøker for nybegynnere. Rommet mitt er koselig. Jeg liker rommet mitt.





Ellers i dag har ingenting spennende skjedd, det er minimum aktivitet på Japani som jeg har fått med meg, og jeg har ingenting spesielt å se på. Eller vent litt, jeg har Soul Eater episode 5 og Nabari no Ou episode 5 som jeg har tenkt å se litt på senere. Jeg liker begge seriene veldig godt. SE er utrolig nyskapende og annerledes enn alt annet jeg har sett, først tenkte jeg at den var kjedelig, men den har en viss sjarm som bare drar oppmerksomheten din til seg. Nabari no Ou er bare en utrolig koselig serie om ninjaer, som har en veldig annerledes tegnestil, med nydelige bakgrunnsbilder og fine karakterer. Man får en liten 'Naruto' - feeling av den, mend dette er såpass annerledes en denne at Nabari no Ou går rett inn på lista over serier jeg skal følge med på denne sesongen.

Uh, anyways - jeg får heller oppdatere denne posten senere, for nå orker jeg ikke skrive stort mer.

Til vi sees igjen,

- Lisaixl

Sementengel

Et spor i sementen!


Ja i dag var det ingen nåde på Akademiet VGS Ålesund - Tåkelagt molo, iskalde klasserom, kakaoflekk på gulvet - alt skulle skje akkurat i dag!

Tåka lå tungt over søre og midtre del av nordvestlandsfylket Møre og Romsdal i dag - noe som gav landskapet og folket et mye mer søvning uttrykk énn den stressede vanlige looken som nå til dags ser ut til å være vanlig hvorenn man reiser. Jeg kan med hånda på hjertet si at været i dag hører til i kategorien favorittvær, i alle fall hos meg. Strålende sol, tykk, ugjennomsiktig tåke, og uten et vindpust i lufta. Aller helst skulle dagen selvfølgelig ha endt med et kraftig regnskyll, men jeg måtte nøye meg med noe som ikke kvalifiserer til ýr engang, og det er jo temmelig skuffende for en regn-elskende person som meg. Anywaiize, her snakker vi oss bort om været, når vi egentlig burde fortelle om alt det sinnsykt spennende som skjedde i dag, onsdag den syvende mai!

Dagen startet ganske nydelig med en dobbeltime teoretisk matte, Olga fortalte oss i dag - som alle andre dager - hvor viktig det er å jobbe hardt med matte, for matte er jo verdens nydeligste fag if.g henne. To engelsktimer fulgte tett etter, og der så vi film. Filmen var gørrkjedelig siden jeg har sett den et par ganger før, så jeg endte opp med å bare høre på det som ble sagt istedet for å følge med på det visuelle. Etter dette fulgte en ganske gøyal naturfagstime, der vi (Tine, Elin, Arnfinn, Marit og meg) oppdaterte naturfags-sideprosjektet vårt, som er en blogg.

En plass imellom engelsk og naturfag satt Barbara i vinduskarmen og så ut som en riktig dronning av barbarium, noe hun selvfølgelig er. Hun hadde på seg noen fantastisk kule sokker i dag, som vi tok bilde av, bilder fra dagen er spredd rundt omkring i posten, så det er vel mulig å finne ut av det selv.

I det store friminuttet, eller lunsj/mat som vi ofte sier, gikk jeg(Hellmaster, Saisel), Barbara (Ms.Punjabi, Queen) og Helene (Hell, Ms.Geal) ned på moloen som så ut til å være dekket i tåke. Når vi kom ned var moloen derimot ikke dekket i tåke, men i solskinn og finevær. Dette var jo selvfølgelig en hyggelig men alas ikke fullt så hyggelig overraskelse, og jeg skal bare få sagt at det ikke skjedde noe spesielt mens vi var på moloen, så egentlig kan du bare hoppe over dette avsnittet eller noe sånt noe. Eller.. Mens vi gikk ned sang vi sangen om de tre røde bilene, og Ms.Geal klarte mesterstykket å trakke ned i nylagt sement! Nå ja! Det ser desverre ut til at du allerede har lest det ferdig, Hurra for deg!

Ja, og når vi er inne på hurra - Malin og Pernille hadde bursdag i dag, begge to på en og samme dag. De ble begge et år og noen grå hår eldre, så nå kan de med stolthet bare si at de er sytten år gamle de også. Slik som vi andre gamlinger.

Annet enn det så har jeg vært i søvika i en god del timer, helt siden halv seks faktisk. Kom hjem for bare en time eller så siden etter å ha vært å printet ut titolv plakater om hjemmelagde vårruller, og jobbet på naturfagsprosjektet, altså bloggen om Dexter DeMonte Diomedes .

Uansett, det begynner å bli ganske tidlig, sent, whatever - og jeg er trøtt. Dakara, godnatt, oyasumi, goodnight.

xoxo

Saisel-girl

Kakao og oversettelser, for et liv!

"Vil dere beholde lyset avslått?"

Det var spørsmålet som møtte oss når vi startet dagens doble norsktime i klasserom 307, med høye forventninger om at denne dagen, ja den kunne bli noe flott! Våre håp ble imidlertid knust under en papirbunke som jeg tør påstå veide iallefall to hekto, og våre glade smil forsvant til fordel for sukk og stønn når en oversettelsesoppgave ble levert ut til hver pult. Oppgaven i seg selv var langt i fra vanskelig, og var knapt noen utfordring for de av oss som er temmelig stø i begge av Norges vakre skriftspråk, men jammen var den kjedelig!

Vi som har nynorsk som hovedmål måtte oversette et kåseri om en svømmehall fra nynorsk til bokmål. Det er da vel ingen sak å gjøre? Sier dere kanskje - og dere har rett. Det gikk temmelig fort å oversette den ensider lange teksten, selv om den innholdt ord som 'pramhaldet' og 'samrøde' som for de fleste av oss var ganske uvanlige ord å støte på.

Nå vel. Jeg synes da mer synd på de stakkarene som har bokmål som hovedmål, og som må oversette en reklameplakat for cruiseskip til nynorsk. Når sant skal sies så er jeg temmelig overrasket over at de fleste 'bokmålere' i min klasse ikke har helt kontroll på hun og hannkjønnsordene enda. Jeg har opptil flere ganger sett i nynorsktekster skrevet av 'bokmålinger' at de skriver ting som 'ein oppleving' og 'sin drømmereise', og jeg slutter aldri å forundre meg over det. Kan det virkelig være en så stor utfordring å mestre hun og hannkjønnsordene i nynorsken? Uansett, jeg syns de er flinke som tar nynorskfaget så fint som de gjør, det er jo tross alt et minoritets-skriftspråk, og er noe majoriteten av den norske befolkning regner for å være ganske unødvendig å kunne.

Det har nå rukket å bli friminutt i klasse 1spA, og dermed foregår det ganske mye rart i rommet. Blandt favorittaktivitetene er det å se filmer og tv-serier på nett på topp, og fra her jeg sitter nå kan jeg se iallefall fire tilfeller av One Tree Hill, et stykk Naruto, og selv ser jeg på Amatsuki episode 4. På pulten min står det en kopp glovarm kakao kjøpt i kantinen, og rundt meg ser det ut som et koselig bombenedslag. I iTunes spiller Meguru koi no kisetsu av C-ute.

Verden er herlig C: